Dop, det siste tabuet?
KOMMENTAR: 15-åringer får prevensjon, og homofile menn kan få piller som lar dem ha ubeskyttet sex. Men ikke på vilkår at norske myndigheter vil laere unge å bruke illegale rusmidler uten å risikere liv og helse. 3 prosent av elever i ungdomsskolen i Time kommune har forsøkt cannabis (hasj eller marihuana) én eller flere ganger i løpet av det siste året. Tre av hundre. Omtrent ingen har prøvd noe sterkere. Likevel har det privatpraktiserende politiet i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), med støtte fra alle partier i kommunestyret, ingen kvaler med å invitere til et såkalt informasjonsmøte på Bryne, der tittelen er «Barnet ditt ruser seg».
Tittelen på møtet er så grovt misvisende at det nesten er imponerende. Likevel klarer NNPF å skremme opp så mange foreldre at møtet i forrige uke var stappende fullt. Og der fikk foreldre i Time servert den vanlige leksa om at «narkotika» er livsfarlig, punktum.
En salig røre
Alt fra svak, hjemmedyrka marihuana til crack-kokain, metamfetamin og heroin sauses sammen i samlebetegnelsen «narkotika», som per definisjon tar livet av deg, – og med det er diskusjonen over. Ett trekk er nok. Livet er slutt.
Problemet med en slik tilnaerming til ulovlige rusmidler er at ungdom ikke er stokk dumme. Mange kjenner noen som har tatt opptil flere trekk, og fortsatt har det helt fint. De fleste av dem har til og med tilgang til internett. Der kan de få hjelp til å nyansere bildet en smule.
Noen av oss trodde nok for noen få år siden at den sårt etterlengtede edrueligheten var i ferd med å få fotfeste i den offisielle, norske politikken på dette området. Det var en riktig beslutning å gjøre narkotika til et folkehelsespørsmål, snarere enn et justisspørsmål. Politiforfølgelsen av syke narkomane var og er uverdig og hensiktsløs.
Litt om sex
Tema for denne kommentaren er altså ungdom og ulovlige rusmidler. Men først litt om sex:
I Norge kan en 15-åring trygt og uten samtykke fra foresatte oppsøke lege og få prevensjon, selv om den seksuelle lavalderen her i landet er 16 år. Dette er bra. For som vi alle vet, er det mange unge som debuterer tidligere. En undersøkelse i Oslo (der den seksuelle debutalderen er høyere enn i resten av Norge), viser at om lag 20 prosent (av begge kjønn) debuterer seksuelt før de fyller 16 år.
Derfor, resonnerer norske myndigheter på forbilledlig vis, må ikke lovens seksuelle lavalder hindre oss i å informere og forebygge. Dermed unngår vi uønskede graviditeter og spredning av kjønnssykdommer.
Helseminister Bent Høie (H) har på det varmeste forsvart ordningen der homofile menn på det offentliges regning kan få svaert kostbare piller (PrEP) som hindrer at de blir hiv-smittet, selv om de har ubeskyttet sex.
Også her er det en liknende logikk som ligger bak. Vi vet at en del homofile menn ikke ønsker å praktisere sikker sex. Dersom de blir syke av dette, koster det samfunnet enorme summer å pleie dem. Ergo er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å tilby dem PrEP-behandling. Denne praksisen er ikke ukontroversiell, men den er heller ikke ulogisk.
Sprit og cava
En helt annen logikk, det vil si mangel på logikk, kommer til syne når temaet er ulovlige rusmidler. Der er enhver realitetsorientering tabu. Ungdommen skal skremmes til lydighet.
Problemet er, som nevnt, at de fleste ungdommer er ganske oppegående. De vet at denne tilnaermingen er tåpelig, for de vet godt at det er forskjell på ulovlige rusmidler, slik det er forskjell på lovlige. En flaske 60 prosent sprit er farligere enn en flaske cava. Dette er informasjon de aller fleste foreldre sørger for å gi barna sine i god tid før den første hjemmealene-festen.
En joint økologisk marihuana eller en liten dose psilocybin (virkestoffet i enkelte hallusinogene sopper) er selvsagt uendelig mindre farlig enn amfetamin eller heroin. På nettet finnes det heldigvis en rekke sider med nøktern informasjon om virkemåte og bruk. Problemet med slike sider er at informasjonen ikke kan kvalitetssikres.
Målinger som er gjort av MDMA (Ecstasy, Molly e.l.) kjøpt på gata i USA, har vist at over halvparten av det som selges som «MDMA», ikke inneholder MDMA i det hele tatt. Andre ganger er virkestoffet tynnet ut med farlige tilsetningsstoffer. Den eneste måten man kan vaere trygg på hva man faktisk er i besittelse av, er å teste det. Men hvordan?
Testing, testing
I Nederland kan man risikofritt levere stoff inn til teststasjoner (og få det tilbake) for å unngå forgiftning eller overdosering. Der får man også veiledning om hva som regnes som «trygge» doser. I Norge er en slik realitetsorientert holdning dessverre langt unna.
Hvis en i venninnegjengen har tatt «noe» på fest, hadde det ikke vaert bra om vennene hennes hadde kunnet gjenkjenne symptomene på feildosering, og kunnet sette inn tiltak for å hjelpe? I dag må de lese seg til slikt på utenlandske nettsider av varierende seriøsitet.
Tenk nytt!
Kan noen forklare meg hvorfor dette er en akseptabel politikk? Når stadig flere unge havner i helsevesenet med rusutløste psykoser på grunn av syntetisk cannabis, eller nye hasjvarianter med skyhøyt innhold av virkestoffet THC, hadde det ikke vaert verdt å forsøke noe nytt?
I stedet får altså foreninger som NNPF (som ikke representerer norsk politi, men som ofte opererer som om de gjør det) fortsette med sin skremselspropaganda. Jeg ser ikke bort fra at NNPF klarer å skremme enkelte bort fra å prøve ulovlige rusmidler, men enhver 14-åring har tilgang på bedre og mer realistisk informasjon, ved hjelp av et par tastetrykk.
Realitetsorientering er tabu. Ungdommen skal skremmes til lydighet.