Fortsatt preget 20 år etter forliset
STAVANGER: Tre røde roser hadde Annbjørg Larsen med seg til minnemarkeringen ved Ryvarden fyr. Her forsvant hennes far, matros Leif Larsen, i bølgene med hurtigbåten «Sleipner» for 20 år siden.
Annbjørg Larsen fra Stavanger har vaert med på alle markeringene siden forliset 26. november 1999. 16 personer mistet livet da hurtigbåten grunnstøttet og sank ved Store Bloksen i Sveio.
– Slike markeringer er alltid en stor påkjenning. Jeg kjenner det i kroppen uker før vi samles. Det er mange tanker som kommer. Samtidig er det godt å vaere med andre som har vaert i samme situasjon, sier Annbjørg Larsen.
Letemannskapet fant faren i sjøen etter drøyt fire måneder. Gullklokka som faren hadde fått etter 25 års tjeneste i HSD, virket fortsatt. Klokka, et belte og et førerkort som ble funnet, har hun tatt godt vare på. I tillegg til alle minnene og historiene om faren.
Omtalt som helt
Allerede få dager etter ulykken skjønte hun at faren hadde gjort en heltemodig innsats for å redde passasjerer om bord på «Sleipner». Overlevende fortalte henne at faren ga en overlevingsdrakt og to redningsvester til passasjerer før han forsvant. Under høringen etter ulykken sa et av vitnene: «Han ga sin overlevingsdrakt til en passasjer. Selv sto han igjen på dekk i sin blå uniformsjakke da «Sleipner» ble slukt av bølgene».
Noen skal ha forsøkt å trekke en mann som kan ha vaert Leif Larsen opp fra sjøen. Da ble redningsvesten revet av ham.
– Far kunne ikke svømme, men han var aldri redd på sjøen. Og når far ikke var redd, var heller ikke vi andre i familien redd.
Matros Leif Larsen ble hedret med Aftenbladets statuett i 1999 for bragdene under forliset sammen med restaurasjonsassistent Mette Jensen og befalsskoleelev Einar Eikeland.
Brikker faller på plass
Hun har vaert på alle samlinger og
markeringer etter ulykken. Flere ganger alene, men i går hadde hun med seg en bekjent.
Da redningsmannskapene ble hedret på Stord en tid etter ulykken, fikk hun snakket med kolleger og folk som kjente faren. Hun dro også en tur med hurtigbåten til Bergen og snakket med besetningen på brua.
– Da falt mange brikker på plass i puslespillet, sier hun.
Gjennom årene har hun stilt seg mange spørsmål om hvorfor ulykken skjedde. Ifølge granskningsrapporten var feilnavigering den direkte årsaken til grunnstøtingen og kapteinen ble i Gulating lagmannsrett dømt til seks måneders betinget fengsel for å ha opptrådt uaktsomt. Rederiet
var også tiltalt, men ble frifunnet.
– Jeg har fundert mye på hvordan det kunne skje. Og hvorfor sank båten så fort? De sa jo at den ikke kunne gå ned.
Fravaerende
«Sleipner» var nybygd samme år og hadde skrog i aluminium. Den sank om lag en halvtime etter grunnstøtingen.
Annbjørg Larsen mener rederiet har vaert fravaerende etter ulykken. Siste gang hun hørte fra noen i HSD var under begravelsen. Da holdt representanter fra rederiet en tale og tok henne i hånden.
– De burde tatt mer ansvar for å følge opp de etterlatte. Bare en telefon og spurt hvordan det går hadde vaert nok, mener hun.
Hun skryter av Randaberg, som var hennes bostedskommune da ulykken skjedde. En sykepleier kom hjem og fulgte henne opp.
– Dette var et tilbud jeg fikk siden jeg bodde i Randaberg. Etterlatte i Stavanger fikk ikke samme tilbud. Rart at det kommunale tilbudet kan variere så mye. Her burde det vaert bedre samarbeid, sier Larsen.
Mistet også søsteren
Tapet av faren kom fem måneder etter at lillesøsteren mistet livet i en traktorulykke.
– Når du ser hvor skjørt livet kan vaere, gjør det noe med deg som person. Den første tiden etter forliset passet jeg ekstra godt på da barna mine skulle bade og jeg tenkte meg godt om før jeg dro på båttur. Jeg har derfor måttet jobbe mye med meg selv. Min søster sa alltid at nå må du opp og stå. Du kan velge at alt skal vaere dårlig eller du kan velge å stå opp. Jeg har valgt det siste, sier hun.
Men det krever. Fortsatt tenker hun over forliset når hun kjører om bord i en båt. Og hver gang sjekker hun hvor nødutgangene er.
Jobbe til sjøs?
Annbjørg Larsen har vaert inne på tanken om hun skal få seg jobb til sjøs.
I dag jobber hun innen catering, men vurderer om hun kanskje heller skal bli matros.
– Da vil jeg komme enda naermere far.
Jeg har fundert mye på hvordan det kunne skje. Og hvorfor sank båten så fort? De sa jo at den ikke kunne gå ned.
Annbjørg Larsen