Made in Hillevåg
BOK: Før alle varene våre ble laget i Hong Kong, Japan, USA og Kina, kom de ikke så sjelden fra Hillevåg, og det var et kvalitetsstempel.
Sven Egil Omdal
Jan Gjerde: Industriforstaden Hillevåg 1894 – 1960. 136 sider. Commentum.
Folk i Stavanger trillet ungene i barnevogn fra Maskinhuset, og ga dem Hillevågskjeva når de ble noe eldre. Sykkelen var gjerne en Svithun fra samme sted, og i bestestua sto møbler fra Hiorth eller Sven Andersen. Hillevåg leverte klaerne på kroppen og kjørlene på frokostbordet.
Alt dette har Jan Gjerde fanget i en bok som langt på vei er en katalog over alle bedriftene som har oppstått, blomstret og så forsvunnet igjen, på det korte strekket fra Strømsbrua til Mariero.
Han begynner fortellingen om industriforstaden til Stavanger like etter at det store krakket midt på 1880-tallet, som førte til at Køhler-godset, Vestlandets største gård målt i produksjon, ble partert og fordelt. Stavanger kommune stakk av med mye, men i Hillevåg, som den gang tilhørte Hetland kommune, ga konkursen i det store handelshuset mange små gründere anledning til å prøve seg.
Gjerde kombinerer korte innføringer i bydelens generelle historie med en detaljert og imponerende presentasjon av de mange bedriftene som forsynte både Stavanger-området og resten av landet med alt fra kjeks til kjølesystemer. I likhet med Østre bydel, som nok var enda mer preget av én enkelt naeringsklynge rundt hermetikkindustrien, ble Hillevåg en arbeiderbydel. Ungene visste at når de hørte steamfløyten fra hermetikkfabrikken, måtte mor på jobb. Da var det fisk på vei inn. De visste også at far slet lange dager i de mange verkstedene, selv om Sven Andersen skal ha all aere for at fabrikken tidlig innførte fem dagers arbeidsuke, et humant tiltak som førte til at bedriften ble ekskludert fra NHO.
Slike fine anekdoter kunne det gjerne vaert enda flere av, selv om Gjerde bevisst har valgt den brede oversikten heller enn å gå dypt inn i hver bedrifts historie.
Det sterke industripreget formet også politikken. Det store AUF-laget i Hillevåg var i mellomkrigstiden svaert radikalt. Mange av medlemmene valgte etter hvert Norges Kommunistiske Parti. Da krigen kom, var det herfra noen av de dristigste motstandsfolkene kom.
Gjerde bruker mye plass på den helt lokale krigshistorien. De store tapene til familien Myge, sabotasjen mot knottfabrikken og likvideringen av torturisten og statspolitimannen Leonard Wickstrøm på Lagårdsveien, er godt kjent fra andre bøker, men han gir også innblikk i de tre store leirene tyskerne opprettet på Kvaleberg, ved Utstillingsplassen og på Mariero. Hillevåg var en viktig del av Festung Norwegen.
Boken slutter rundt 1960, da opphevelsen av de mange importrestriksjonene ga bedriftene en konkurranse få av dem overlevde. Etterhvert stilnet larmen fra maskinene, fabrikkhaller ble kjøpesentre og butikker, bydelen ble liggende i en bakevje som den siden har strevd med å komme seg ut.
Nå er revitaliseringen i full gang. Slike prosesser blir alltid best hvis man vet hva som har vaert. Jan Gjerde har i hvert fall gjort sitt for å ta vare på bydelens rike historie. I eventuelle senere opplag bør en del feil og unøyaktigheter rettes opp. Lars Oftedal var aldri prost. Peder Smedvig var selskapets gründer, ikke Torolf. Leonard Wickstrøm var overbetjent, men ikke leder av Statspolitiet.