Trumps nye lov utløser raseri i Kina
BEIJING: Trump innfører en ny lov som støtter demonstrantene i Hongkong og straffer Kina. Dette kan forverre forholdet mellom USA og Kina og gjøre det vanskeligere å komme til enighet i de pågående handelsforhandlingene.
Claus Block Thomsen
Hardt presset av Kongressen underskrev USAs president. Donald Trump, onsdag kveld en rekke kontroversielle lovforslag som skal hjelpe demonstrantene i Hongkong med å oppnå større politisk frihet.
Med underskrivingen gjør Trump forslagene til lov, hvor han samtidig retter et hardt slag mot Kina, som allerede befinner seg midt i en handelskrig med USA.
Den nye loven innebaerer at Hongkongs privilegerte handelsstatus overfor USA ikke lenger er permanent, men at USAs utenriksdepartement hvert år skal vurdere om den saeregne statusen kan opprettholdes på bakgrunn av en evaluering av den demokratiske situasjonen i Hongkong.
Dessuten gjør loven det mulig å innføre sanksjoner mot embetsmenn, politikere og andre som etter USAs oppfatning er skyldige i å krenke menneskerettighetene i Hongkong.
Trump under press
Hittil har Trump vaert tilbakeholden med å uttrykke entydig støtte til demonstrantene i Hongkong, angivelig av frykt for ytterligere å forverre forholdet til Kina. I realiteten har han imidlertid vaert under et stort press innenrikspolitisk, blant annet fordi lovforslagene ble enstemmig vedtatt i både Representantenes hus og Senatet. Det betyr at Kongressen kunne gjøre dem til lov også om Trump la ned veto.
Et slikt veto kunne dessuten skape et bilde av at Trump ikke verner om vestlige frihetsverdier og i stedet bøyer seg for kinesisk press.
Onsdag kveld forsøkte Trump å opprettholde balansen mellom støtten til demonstrantene i Hongkong og forholdet til Kina.
Han poengterte at han underskrev lovforslagene «av respekt» for den kinesiske presidenten Xi Jinping, og befolkningen i Hongkong.
Lovforslagene «blir vedtatt i håp om at lederne og representantene for Kina og Hongkong vil vaere i stand til på fredelig vis å løse deres uenigheter med langvarig fred og velstand for alle til følge», sa han ifølge avisen The New York Times.
Kina ville stoppe loven
Helt frem til underskrivingen prøvde Kina å forhindre at loven ble vedtatt.
Den amerikanske ambassadøren i Kina, Terry Branstad, ble kalt inn til samtaler i det kinesiske utenriksdepartementet, og viseutenriksminister Zheng Zeguang understreket offentlig at Hongkong er et internt kinesisk anliggende.
Få timer etter Trumps underskriving kom Kina med en skarp reaksjon og fastslo ifølge nyhetsbyrået Reuters at de amerikanske bestrebelsene er «dømt til å mislykkes».
Lau Siu-kai, som er nestformann for den kinesiske tenketanken, Chinese Association of Hongkong and Macau Studies, er av den oppfatning at loven vil forverre forholdet mellom USA og Kina i alvorlig grad.
– Kina vil se loven som et amerikansk forsøk på å rokke ved Kinas suverenitet over Hongkong, sier han.
Tenketanken hans gir råd til den kinesiske partiledelsen om spørsmål som omhandler Hongkong og Macau.
Underskrivinga medførte imidlertid en strøm av triumferende oppslag i sosiale medier fra folk som sympatiserer med demonstrantene i Hongkong.
«Takk, USA», skrev en sammenslutning av brukere ved navn «Fight for Hong Kong» på Twitter.
Hittil har både Kina og USA forsøkt å holde konflikten i Hongkong utenfor forhandlingene om en avslutning på handelskrigen mellom de to landene. Det er tvilsomt om Kina vil vaere villig til fortsatt å opprettholde dette skillet.
Dessuten vil konflikten i Hongkong nå bli stadig vanskeligere å ignorere for USA og andre vestlige land.
Et lokalvalg i Hongkong viste at et relativt stort flertall i befolkningen slutter opp om demonstrantenes kamp blant annet for en uavhengig undersøkelse av politiets fremferd og innføring av et åpent og demokratisk politisk system i Hongkong.
Den nye amerikanske loven kan vaere til stor skade for det pro-kinesiske etablissementet i Hongkong, som gjennom årene har tjent store summer på handelen med USA.