Tøff økt for årets diplomat
LEDER: Det er litt av en gjeng som samles i London denne uken, når Nato samler statslederne til det de har valgt å kalle «ledermøte». Møtet skal sette punktum for alliansens 70-årsmarkering, men bråk kan det bli.
Frankrikes president Emmanuel Macron har varmet opp med å kalle alliansen for «hjernedød». USAs president Donald Trump har gjort det til en obligatorisk øvelse å klage på manglende bidrag fra de andre landene. Miks disse med den uforutsigbare britiske statsminsteren Boris Johnson, som i tillegg er i valgkampmodus, og autoritaere ledere fra Ungarn og Tyrkia og du har en gigantisk utfordring for generalsekretaer Jens Stoltenberg.
Stoltenberg ble for noen uker siden kåret til «årets diplomat» av Foreign Policy, det kjente amerikanske tidsskriftet for internasjonal politikk. Juryen mener han utviser «eksepsjonell ledelse i en turbulent tid». Få er uenige i dette og ingen kan vaere i tvil om at det er turbulente tider.
Dette setter ikke minst internasjonale organisasjoner under press, fordi mange nasjoner nå er begynt å dyrke rene bilaterale kontakter. Det går på bekostning av det multilaterale og interesse og begeistring for organisasjoner som Nato og FN.
Donald Trump er en eksponent for dette, med sin forretningsmessige tilnaerming til alle utenrikspolitiske problemer. Stadig flere tema blir en sak mellom to store nasjoner, noe som går på bekostning av land som Norge og andre små og mellomstore land.
For Stoltenberg er det avgjørende å ikke framstå som Norges utsendte til Nato – det har vi en egen delegasjon for – men som en samlende leder som holder de små inne i varmen og samtidig snakker bra med både
Trump og Tyrkias statsminister Recep Erdogan.
Ett av grepene Stoltenberg har gjort for å dempe spenningene, og unngå nye Macron- eller Trump-utfall, er å legge opp til en kort samling, uten lange middager og med Nato-jubileet som hovedsak.
I forkant har han besøkt både Macron og Trump, og forrige uke gikk med til å sende ut en rekke meldinger om hvor godt det går med målet om å få flere land til å bidra med minimum to prosent av brutto nasjonalprodukt. Med dette håper han å unngå pengekrangel i London.
Målet er å bruke London-møtet til å fremme vennskap og samarbeid på tvers av alle motsetningene i alliansen. Lykkes Nato med det, er det en god bekreftelse på at Stoltenberg fortjener hederen han fikk forrige måned.
Stadig flere tema blir en sak mellom to store nasjoner.