Ny hjerneskanner skal gi raskere behandling av slagpasienter
SUS: Et av verdens beste sykehus på behandling av hjerneslag skal bli enda bedre. Nå jobber Stavanger Universitetssjukehus for å starte livreddende behandling i hjernen der pasienten er.
Kjell Arne Knutsen
Hjerneslag rammer om lag 13.000 nordmenn hvert år. Stavanger Universitetssjukehus får i snitt inn 2–3 pasienter i døgnet med symptomer på hjerneslag. Halvparten av mistankene er reelle tilfeller.
Nå blir en baerbar hjerneskanner brukt på pasienter på sykehus og i redningshelikoptre offshore og luftambulanse. Prosjektet ledes av Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
Propp eller blødning? Hjerneslag kan enten vaere blodpropp i hjernen (ca. 85 prosent av tilfellene) eller hjerneblødning. Hva som rammer en pasient kan kun avklares ved å skanne hjernen. Slik skanning må i dag utføres i en CT-maskin ved et sykehus.
For å komme raskere i gang med medisinsk behandling, prøver SUS nå ut en baerbar hjerneskanner. Slikt utstyr er plassert på søk- og redningshelikopteret på Statfjord B, luftambulansens helikoptre ved basene i Stavanger og Bergen, samt SUS og Haukeland universitetssjukehus.
– Behandlingen av blodpropp og hjerneblødning er helt forskjellig. Blodpropp behandles med blodfortynnende medisin, populaert kalt Plumbo. Men den medisinen kan få fatale konsekvenser dersom pasienten har hjerneblødning. Derfor kan vi ikke starte behandling før helt sikker diagnose er stilt, sier professor Martin Kurz, seksjonsoverlege ved Stavanger Universitetssjukehus.
Han leder prosjekt med å prøve ut en baerbar hjerneskanner.
Tidskritisk
Hvert sekund teller ved mistanke om hjerneslag. Derfor trener akutteamene hver uke på mottak og behandling av slagpasienter. Teamene har redusert mediantiden fra pasienter kommer inn på sykehus til de får trombolyse (også kalt Plumbo) fra 27 til 13 minutter. Ingen andre sykehus i verden har rapportert om raskere behandlingstid.
Rekorden er 4 minutter og 50 sekunder fra en pasient ble trillet på båre inn dørene til behandlingen var i gang. I løpet av denne tiden har lege og sykepleiere foretatt en rekke prøver, kjørt pasienten gjennom CT og analysert bildene.
Jo lengre tid det tar før behandlingen er i gang, jo større kan skadene bli.
– I dag kan vi ikke starte behandlingen i ambulansen. Personellet tar en del prøver og klargjør pasienten for det som skal skje på sykehuset. Med hjerneskanneren kan vi starte behandlingen før transport. Rask behandling kan vaere avgjørende for om du må tilbringe resten av livet på et sykehjem eller klarer deg selv, sier Stian Bergby, fagutviklingssykepleier ved akuttmottaket på SUS.
– Med denne hjelmen flytter vi sykehuset ut til pasienten, poengterer Martin Kurz.
Foreløpig er utstyret bare i bruk for å samle inn data. Inntil endelig godkjenning fra Legemiddelverket er på plass, brukes også CTskanneren. Beredskapsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratet forklarer hvorfor.
– Vi må vaere helt sikre på at hjerneskanneren stiller korrekt diagnose. Derfor samler vi nå inn data fra pasienter som bli skannet av det baerbare utstyret og kontrollerer svaret opp mot CTskanning på sykehusene. Når vi er trygge på at dette er korrekt, kan vi ta den baerbare skanneren i bruk, sier beredskapsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratet.
Han håper at de første godkjennelsene kan komme i løpet av 2020. Ifølge beredskapsdirektøren vil det vaere et viktig bidrag til å flytte sykehuset naermere pasientene.
– Hjerneslag koster Norge minst 8 milliarder kroner i året. Men verst er de menneskelig lidelsene. Derfor er dette et viktig prosjekt, sier Steinar Olsen.
Equinor har støttet prosjektet med ca. 2,5 millioner kroner til innkjøp av 6 hjerneskannere.
– Gjennom en studie av Equinors medisinske tjeneste offshore fant vi at hjerneslag er den mest alvorlige sykdommen vi ikke kan starte behandling av offshore. Flytiden fra Statfjord til Haukeland universitetssjukehus er minst en time. Får vi utstyr som gjør at vi kan starte behandlingen allerede på plattformen, så kan det enkelt sagt vaere helt avgjørende for om pasienten får et liv i rullestol resten av livet eller vil vaere i stand til å kunne gå, sier Atle Houg Ringheim, Equinors sjef for helse og arbeidsmiljø på norsk sokkel.