– Innen ett år er anlegget genierklaert
SANDNES: IVAR har brukt 679 millioner på verdens mest avanserte sorteringsanlegg, men anlegget har store driftsproblemer, og plastmarkedet stuper. – Genierklaert innen ett år, mener styremedlem
Leif Arne Moi Nilsen.
Julie Teresa Olsen
For ett år siden fikk Aftenbladet omvisning på det toppmoderne sorteringsanlegget på Forus. Et anlegg som skal kunne plukke ut 25 prosent av restavfallet og omgjøre det til salgbart materiale når det fungerer som det skal. Restavfallet som ikke lar seg sortere, går videre til forbrenningsanlegget like ved siden av. Der produseres strøm og fjernvarme, med restavfall som brensel.
Det nye sorteringsanlegget på
Forus gjør at du kan kaste plast og metall i restavfallet, men anlegget har store driftsproblemer, slik Aftenbladet nylig omtalte.
Stanley Wirak har vaert styreleder i IVAR siden 2012 og har deltatt i nesten hele prosessen fra idé til beslutning om å investere i det supermoderne anlegget. Han er ikke i tvil om at investeringen var riktig.
– Vi ønsker et grønt skifte, derfor sa styret ja. Det tryggeste i verden er å sitte i ro og ikke gjøre noen ting. Men det er ikke slik verden går fremover. Vi kunne selvfølgelig fortsatt som før og kastet søppelet på Sele. Jeg tror ingen kommuner angrer på dette, sier Wirak.
Usikker på fremtiden Styremedlem og stavangerpolitiker Leif Arne Moi Nilsen (Frp) mener det er et tidsspørsmål før anlegget og IVAR er genierklaert.
– Det kommer til å komme folk fra Amerika og hele verden for å se på dette anlegget. Her går vi foran og viser vei. Det er jeg veldig stolt av. Innen et år er dette anlegget genierklaert, sier Moi Nilsen.
Tom Henning Slethei (Frp), styremedlem og ordfører i Sola, er ikke like begeistret.
– Vi har etterspurt status på hvert styremøte fordi dette er en stor investering. Vi var klar over at dette var nybrottsarbeid, men dette har foreløpig ikke gått som vi ønsket. Jeg skulle gjerne sagt at jeg er helt trygg på at dette kommer ti å ordne seg, men det er jeg ikke. Du må ta på deg miljøhatten for å kunne si at dette var en riktig investering. Jeg håper på sikt at dette blir lønnsomt, men det er det for tidlig å si fordi vi ikke har sett full effekt, sier Slethei.
– Er driftsproblemene større enn forventet, Wirak?
– Vi har gått inn i dette med åpne øyne. Dette er helt ny teknologi. Vi har vaert helt tydelige på at dette er en risiko vi ønsker å ta fordi dette er viktig for miljøet. Leverandøren mener at de skal klare å ordne dette, men det har tatt mer tid enn vi trodde. Jeg er overrasket om ikke anlegget fungerer optimalt innen mai neste år, sier Wirak.
– Har dere vaert for optimistiske?
– Nei! Hovedutfordringen er at plastmarkedet stuper når Kina stenger grensene og ikke vil ta imot mer plast. Da oversvømmes markedet av plast. Men det var det ingen som kunne vite. Det kan fort snu igjen og bli en stor mulighet for oss når anlegget fungerer optimalt, og vi kan tilby vasket plast som markedet ønsker.
Dyrere
Det nye sorteringsanlegget som skulle gi de 13 eierkommunene lavere pris på levering av søppel til IVAR, gir foreløpig motsatt effekt. Prisen stiger. Gebyrene på levering av restavfall øker fra 1260 kroner i 2019 til 1500 kroner i 2020 for eierkommunene.
Wirak er uenig i at det var lovet at nytt anlegg skulle gi rimeligere søppelgebyr.
– Vi har ikke sagt at det skulle bli billigere, men vi har beskrevet en oppside som kan føre til at det blir billigere. Her er det et betydelig potensial som gjør at dette kan bli god butikk, mener han.
– Husk at det er ingen andre kommunen i landet som leverer like billige kommunale utgifter, legger han til og viser til at både Sola og Sandnes topper listen over de billigste kommunene i landet.
Dyrere euro er en av årsakene til at prisen på anlegget har steget jevnt og trutt. Den siste prislappen på 640 millioner kroner nå har blitt til 679 millioner kroner.
– Hvorfor har dere ikke valutasikret investeringen?
– Vi kunne selvfølgelig gjort det, men da forutsetter du at noe skal gå opp. Hadde vi valutasikret investeringen, ville vi heller ikke fått med oss en eventuell gevinst dersom euroen hadde blitt billigere i forhold til den norske kronen. Både investeringene og framtidige inntekter er i Euro, dermed nuller det hverandre ut, svarer Wirak.