Hvor bor arkitektene?
GJESTEKOMMENTAR: Hvilken type bolig bor arkitektene i? Lever de som de tegner?
Snart får vi se. Byutvikling i Stavanger kommune vil i samarbeid med Stavanger Arkitektforening finne ut hvilke nabolag, boligtyper og naerområder arkitektene selv foretrekker når de velger bosted. En spørreundersøkelse blant medlemmene kan blant annet si noe om hvilken boligtype regionens arkitekter bor i, når boligen ble bygget, hva som var viktig for valget av boligtype, og i hvilken bydel boligen er.
Arkitekter er vel som folk flest, regner jeg med: De er i alle livsfaser, har ulik økonomi og egne og personlige ønsker og behov. Men noe er de antakelig spesielt gode på – å ha en fagmessig oppfatning av hva som gjør et hus godt å bo i, og et naerområde bra.
I så fall bør vi se dit arkitektene har slått seg ned. Er det noe som kjennetegner ekspertenes bo-valg kan det komme nye boligområder til gode – uavhengig av areal- og utbyggingspolitikk, vilkår om økt fortetting, høyere tomteutnyttelse og utbyggernes krav til profitt. I spørreskjemaet heter det at formålet nettopp er å få frem hvilke kvaliteter arkitektene selv prioriterer, og om det er kvaliteter og løsninger som bør løftes frem i samtalen om de gode eksemplene.
For tett og mørkt
Den praten må vi ta! Og så kan det jo også tenkes at måten arkitektene bor på ikke er representativ, og at de ikke står fram som gode eksempler for de boligene de tegner på oppdrag for profesjonelle eiendomsutviklerne. Undersøkelsen kan altså synliggjøre avstand mellom hvilke hus og nabolag ekspertene foretrekker, og det de utformer for andre.
Som D2 i DN skrev i september: «For tett. For mørkt. For lite uteareal og for dårlige materialer. Mange nye boligprosjekter får mye kritikk. Med press i boligmarkedet og muligheter for skyhøy fortjeneste mener mange at kvaliteten på nye boliger, både små leiligheter og større familieboliger, ofres. Arkitektene vil ikke bo i boligprosjektene de selv tegner, hevder kritikere.»
I en artikkelserie spurte D2 hva som skaper et godt sted å bo, og sannelig fant de ikke et knippe boligprosjekter rundt hovedstaden som utmerker seg med mange arkitekter blant beboerne. «Hvis arkitektene trekkes dit, må det vaere gode boliger, har vi tenkt. Og hvis det er noen som kan forklare hva som er en god bolig, så bør det vaere arkitekter», resonnerte D2.
Storhaug, kanskje?
Jeg tipper det finnes flere nabolag, boligtyper og bydeler i Stavanger og regionen som også vil stikke seg fram. Jeg våger å vedde en tier på at Storhaug peker seg ut som bydelen med høyest tetthet av arkitekter. Det er ikke fordi jeg bor på Storhaug selv, men fordi ubekreftede rykter vil ha det slik. Mitt hus knaker som ei seilskute i vind, det er ikke saerlig klimavennlig, men plank og grunnmur har fylt over 100 år.
Og kall meg gjerne en stol uten rygg, for i tillegg tror jeg at de fleste arkitektene på Storhaug bor i den eldre bebyggelsen. I alle fall om de ligner sine svenske kolleger. Artikkelen i D2 peker blant annet på en undersøkelse gjort av den bransjeorganisasjonen Sveriges Arkitekter, som viser at 27 prosent av svenske arkitekter bor i hus bygget før 1930. Bare 14 prosent av befolkningen bor i så gamle hus.
Tiden
Jeg gjetter videre på at flesteparten av arkitektene vil legge vekt på at naerområdet er trygt. De vil også si at bydelen totalt sett har et mangfold og er variert.
En skal heller ikke skyve under teppet at det i bydelen er etablert flere arkitektkontor. Storhaug har, som andre steder folk er knyttet til, fortid, minner og karakter. For noen har gatene en barndom. I tillegg bor innbyggere sentrumsnaert og urbant. Stedvis bor folk tett. Og høyt. Rundt høyblokkene i Rosenli, tegnet av Hoem og Kloster, er eiendommen 27 mål, og halvparten er opparbeidet grøntareal. Kanskje vil arkitektene trekke fram at bydelen har en saeregen identitet, og som helhet er blitt noe bare tiden og generasjoner kan bygge opp?
Arkitekturopprør
Kan de samme kvalitetene også skapes andre steder, i nye utbyggingsområder, i tråd med krav om økt fortetting, mindre byspredning og en enda mer miljøvennlig måte å leve på? Slik som staten vil at byene skal bli, og som kommunene får belønning for å legge opp til.
Enkelte vil påstå at flere av dagens store nyboligprosjekter, og dermed arkitektene som står bak, ikke tilstrekkelig ivaretar god nok livs- og bokvalitet. Facebook-gruppa Arkitekturopprøret Norge, med over 3000 medlemmer, kan leses som et eksempel på det. I programmet heter det blant annet at Arkitekturopprøret vil ha en tradisjonsorientert tilnaerming til arkitektur og byplan. Arkitekturopprøret vil ha «hus som passer oss i størrelse og høyde, en menneskelig målestokk. Hus som respekterer stedet og som passer til eksisterende hus i størrelse og skala». Arkitekturopprøret er lei av «store bygninger omgitt av dødt byrom, glatte, blanke fasader og naken betong».
Troen
Det er mangt mellom den veldige eneboligen, utilgjengelig for kollektivtrafikk, og bomaskinen uten lys, luft og liv. Med en bedre forståelse av kvalitet kunne de minst vellykkede eksemplene på nybygg vaert unngått. Dagens arkitekter må tåle reaksjoner på hvordan de moderne boligområdene tar form, følelsene arkitekturen skaper, og estetikken de mener den har. Samtidig må de forholde seg til den virkeligheten som ligger til grunn, og betingelsene utbyggerne setter til fortjeneste og økonomi.
Spørsmålet er om framtidens Stavanger-boliger kan ha hente inspirasjon fra der arkitektene bor. Både det – og byens arkitekter og utbyggerne de samarbeider med – har jeg troen på.
Det kan tenkes at arkitektenes egne boliger ikke er representative for det de tegner for profesjonelle eiendomsutviklere.