Fatland vil investere i anlegg for vegetarproduksjon
SANDNES: Hver uke sender Fatland ut 5–6 tonn vegetarvarer til butikkhyllene. Volumet har økt med naer 50 prosent det siste året.
Hilde Moi Østbø Camilla Bjørheim
De siste året har en stadig økende andel av forbrukerne begynt å redusere kjøttforbruket sitt av hensyn til klimaet. Og mange vil erstatte pølsemat og kjøttmat med annet enn bjørnebaer og kålrot og persille – som i Hakkebakkeskogen – de vil faktisk legge mettende vegetarprodukter som ligner kjøtt på tallerkenen.
En trend kjøttbransjen slett ikke sitter stille og ser på.
– Det er tre-fire år siden vi begynte å utvikle vegetarprodukter sammen med Coop, en av våre største kunder, sier Wester.
Fatland leverer nå 17 vegetarprodukter til Coop. Det utgjør 5–6 tonn i uka.
– De første årene gikk salget best i Oslo. Det var mer labert på Jørpeland og i Nord-Trøndelag. Men nå merker vi at flere flekser og kutter kjøtt en dag i uka, sier Wester.
Investerer i vegetaranlegg
Nå planlegger Fatland-konsernet å bygge et eget anlegg for vegetarproduksjonen og kjøttprodukter som inneholder allergener.
– En investering på opp mot 100 millioner kroner. Detaljene er ikke på plass ennå, men trolig vil anlegget etableres i Sandefjord. Vegetarproduksjonen vår kommer til å øke, sier Wester.
Fatland, som driver kjøttforedling på fire egne anlegg, setter i dag mye av vegetarproduksjonen ut til andre for å unngå allergener – for eksempel egg, gluten, nøtter og laktose – i kjøttfabrikkene.
Bare det siste året har Fatlands vegetar-volum økt med nesten 50 prosent. Mengden er likevel beskjeden sammenlignet med de 1200 tonn kjøtt som går ut til landets butikker hver uke.
– Men når kjøttforbruket flater ut, skal vi ta markedsandeler på vegetar. Jeg ser ingen grunn til at ikke kjøttbransjen skal satse på vegetar. Jeg har aldri hørt at bøndene, våre 5000 råvareleverandører, har reagert negativt på det, sier Wester.
Han tror tvert om at mange av dem også kan bli produsenter av råstoff til vegetarproduksjonen fremover. I dag importeres mye av råstoffet, men det foregår mye forskning som har til hensikt å få opp andelen lokale råvarer i den norske vegetarproduksjonen. Blant annet er proteinrike grønnsaker som erter mye brukt i vegetarmat.
– Samtidig skal det ikke vaere tvil om at kjøtt også i framtida vil og bør utgjøre en sentral del av norsk kosthold og Fatlands portefølje, sier Wester.
Økt etterspørsel
Samtidig som kjøttbransjen er i omstilling, merker dagligvarebransjen at kundene oftere plukker meg seg vegetarmat – og saerlig i de store byene.
– Hos Meny økte vegetarsalget i Rogaland med 19,6 prosent fra midten av november og ut året i fjor sammenlignet med 2018. Vi har ikke merket nedgang i salget av kjøtt, sier Nina Horn Hynne, kommunikasjonssjef i Meny. Coop opplever det samme.
– I 2019 solgte vi 11 prosent mer av vår egen serie med vegetar og veganske produkter sammenlignet med 2018. Vi har hatt vekst hvert år siden lansering i 2016, sier kommunikasjonsrådgiver Silje Verlo Alisøy.
Samme trend ser de hos Kiwi, og saerlig i bynaere strøk og naer studiesteder.
– Aller størst er etterspørselen i Oslo sentrum, sier kommunikasjonsrådgiver Nora Mile Helgesen.
I Kiwi-butikkene i Rogaland økte salget av vegetar og veganprodukter med 35 prosent i 2019. Helgesen presiserer likevel at vegetarproduktenes andel av det totale salget fortsatt er veldig lav.
Jeg ser ingen grunn til at ikke kjøttbransjen skal satse på vegetar. Jeg har aldri hørt at bøndene, våre 5000 råvareleverandører, har reagert negativt på det.
Terje Wester, konsernsjef i Fatland