Hvert sjette barn er offer for krig og konflikt

BARN I KRIG: 415 millioner barn verden over lever i konfliktsoner, viser en ny rapport fra Redd Barna. Antallet er fordoblet siden 1995.

Det er jo helt banalt. Barn er små uskyldige levende vesener som ennå ikke har blitt en del av en rå og hard voksenverden.

På tvers av kjønn, rase, alder, religion og kultur kan vi i ord og erklaeringer enes om at nettopp barna har et spesielt krav på beskyttelse – på ikke å bli ofre i de voksnes konflikter og kriger.

Men ute i virkeligheten holder ikke den universelle aksepten for barndommens status. I sin nye rapport «Stopp krigen mot barna» avdekker Redd Barna en grusom virkelighet som bare blir verre og verre.

415 millioner barn, tilsvarende hvert sjette barn på kloden, levde i 2018 i krigs- og konfliktsoner. Tallene vokser mye raskere enn befolkningsutviklingen. Siden 1995 har antall barn i konfliktland doblet seg.

Når den tiårige skolegutten Hemat fra Afghanistan forteller om skoleveien sin, lyder det slik i rapporten: «På vei til skolen min er jeg redd for å bli kidnappet eller for at noen skal slå meg i hjel. Folk dreper barn, vi er ikke beskyttet. Og vi har ikke skikkelige skoler. Mange blir drept, og det er ingen trygge steder for folk».

2018 ble et rekordår

Hemat lever i av landene hvor barn er aller mest utsatt. Han deler vilkår med barn i Syria, Jemen og flere andre land som er ofre som langstrakte kompliserte og blodige borgerkriger. Men også i land som Mexico og Nigeria lever millioner av barn i en hverdag preget av narkotikakrig, terror og rå kriminalitet.

Katastrofesjef Kristine Maerkedahl Jensen i den danske avdelingen av Redd Barna oppsummerer de siste årenes utvikling for barn i konflikt- og krigsområder med to ord: «Uendret dritt».

– De blir drept, lemlestet og behandlet tvers gjennom urimelig, og det er en tendens til at det blir grovere og grovere. Konfliktene blir hardere og mer kompliserte. Det er som at den begrensede respekten for uskyldige barns liv og krigens lover blir enda mindre i takt med at konfliktene vedvarer.

I 2018 var det rekordmange overgrep mot barn i konflikt.

– Faktisk har det vaert en økning på 13 prosent i antall barn som ble drept og lemlestet i 2018 sammenlignet med 2017, forklarer Kristine Maerkedahl Jensen.

Fred og fredelige løsninger på konflikter er det endelige svaret på hvordan verden kan stanse krigen mot barn. Men på den lange veien dit er det forskjellige spor som kan begrense katastrofene, fremhever Rapporten fra Redd Barna.

Det moralske forfallet i krigene, angrep på ulovlige mål som sykehus, skoler og nøytrale ubevaepnede sivile utgjør et saerlig problem i de langvarige og bitre borgerkrigene. Hvis partene overholdt de internasjonale konvensjonene, krigens lover og menneskerettighetene, ville konfliktenes barn vaere mye sikrere.

De ansvarlige må straffes Dette ser det ut til at de krigførende partene gjør i mindre og mindre grad. En av de viktigste grunnene til det er at det naermest er «gratis». Det er langt mellom krigsherrene og offiserene som stilles til ansvar for sine krigsforbrytelser.

– Det er et enormt behov for at selv de enkleste regler blir respektert, men også at brudd på krigens lover får konsekvenser. Folk må rettsforfølges og stilles til ansvar, forklarer Kristine Maerkedahl Jensen.

Hun peker også på at det er store mørketall, og at det er behov for å mer presis kunnskap om hva som skjer med barna i konfliktområdene.

– Tallene er bare en del av den grusomme virkeligheten. Det trengs et større overblikk og mer konkret kunnskap om hva som foregår. Det handler både om å la FN og andre få adgang til konfliktområdene, og om penger og utdanning. Så lenge vi ikke kjenner det reelle omfanget, vet heller ikke verden hvor mye hjelp som behøves, sier hun.

Rapporten fra Redd Barna peker på en markant forskjell gutter og jenter blir rammet på i krig og konflikt. Guttene kommer typisk til skade og blir drept i den åpne og synlige delen av krigen, eller blir tvunget til selv å delta.

Jentene blir både rammet i det åpne, men også i det mer skjulte. Når familier og lokalsamfunn bryter sammen under press, stress og beskytning, baner det veien for mer seksuell vold, voldtekter og uønsket graviditet. Mange svaert unge mødre blir utstøtt av familiene og lokalsamfunn når de blir gravide etter voldtekter, som er et utbredt «våpen» i mange kriger.

«Usynlige» overgrep

– Man kan godt si at selv under disse elendige forholdene, så er det i stor grad jentene som blir utsatt for stigmatiserende overgrep. Dermed er det også vanskeligere for jenter enn for gutter å stå frem og fortelle om overgrepene, sier Kristine Maerkedahl Jensen.

Den 12 år gamle syriske jenta, Hurriyah, er en av dem. For henne er trusselen at familien vil gifte henne bort som barnebrud og på den måten få en mann til å passe på barnet deres. I rapporten forteller hun om hvordan hun pleide å leke og nyte livet hjemme i Syria.

I dag er hun flyktning i Libanon: «Jeg er ikke glad lenger, jeg kan ikke bevege meg utendørs. Jeg vil gjerne gå på skole, men faren min vil ha meg ut av skolen og gifte meg bort».

Faren frykter at de lokale myndighetene verken vil eller kan passe på datteren når hun nå naermer seg tenårene.

Jentas mor stritter imot. Hun deltar i et av Redd Barnas prosjekter i Libanon som skaper oppmerksomhet rundt presset om å gifte bort jentebarn tidlig i konflikter:

– Hun stenger seg inne på et rom hele dagen. Hun klager over en vond hodepine og angst. Hun sier hun vil begå selvmord.