Stor makt medfører også stort ansvar
BARNEVERN: Makt til å utøve tvang ovenfor andre mennesker innebaerer et saerlig stort ansvar, det er ikke uvesentlig hvordan makten utøves.
Sist helg dukket det opp et bilde fra Aftenbladet på min mobil, fra en artikkel om politi, barnevern og et barn som skulle skilles fra mor. Jeg gjenkjente trappa på bilde, for jeg har kontor med utsikt mot de tidligere lokalene til Stavanger barnevern i St. Olavs gate.
Min overraskelse var stor da jeg leste at det var snakk om en omsorgsovertakelse etter barnevernlovens paragraf 4.12.
Ropte på hjelp og gråt Jeg kjenner ikke den konkrete saken. Jeg vet ikke hva som skjedde inne hos barnevernet. Men jeg så og hørte det som skjedde utenfor kontoret mitt denne dagen. Jeg så to uniformerte politi, de sto stille utenfor heisen ved barnevernstjenesten. Jeg hørte og så et barn som slo noe mot et vindu ved døra inne hos barnevernet, og jeg både så og hørte barn og voksne som kom løpende ut. Jeg hørte at noen ropte til politiet at de måtte stoppe barnet. Flere mennesker kom ut i felleslokalene og jeg dro kjensel på fjes jeg visste arbeidet i barnevernstjenesten eller på barnevernsinstitusjon. Det var flere barn og flere voksne, det var høylytte rop, skrik og gråt – og det pågikk lenge.
Jeg ventet ungdommer til en avtale på mitt kontor og gikk derfor ned for å gi beskjed om at det var en pågående situasjon i fellesarealet. Jeg ønsket å avverge at ungdommer skulle bli eksponert for det som pågikk.
På vei tilbake til kontoret passerte jeg et lite barn. Barnet lå sammenkrøpet i trappa, ropte på hjelp og gråt – det var en voksen der. Jeg visste ikke hva som foregikk, men hadde tillit til at det midt i det kaoset måtte finnes barnevernsfaglige forklaringer. Derfor var overraskelsen stor da Aftenbladet skrev at det var en omsorgsovertakelse etter paragraf 4.12.
En omsorgsovertakelse, – ble en overtakelse av omsorg håndtert på denne måten?
Avmakt og naturlige reaksjoner
Jeg har lang erfaring fra å jobbe med familier og barn/ungdom hvor tiltak mot deres vilje, tvangsvedtak, ble tatt i bruk. Jeg har i mer enn 15 år snakket med foreldre og barn/ungdom om hvorfor og hva tvangsvedtaket innebar for dem. Jeg har like lang erfaring i å møte mennesker i dyp krise fordi samfunnet (barnevernet) har fattet vedtak om tiltak som gjennomføres mot deres vilje.
I slike situasjoner er foreldre og barn i en ekstremt sårbar situasjon og i stor livssmerte. Når vi mennesker opplever at avmakten er overveldende, er reaksjoner som sinne, fortvilelse og forsvar helt naturlige. Naturlige reaksjoner på avmakt hos foreldre og barn må gjennomføres på en saerlig ivaretakende måte. Å iverksette et tvangsvedtak og stå i motstanden det kan utløse uten ytterligere å krenke barn og foreldre, er avgjørende. Makt til å utøve tvang ovenfor andre mennesker innebaerer et saerlig stort ansvar, det er ikke uvesentlig hvordan makten utøves.
Mitt tidligere innebar godt samarbeid med politiet, blant annet fordi noen barn hadde tilknytning til tunge kriminelle miljø. Politiet er satt til å opprettholde lov og orden, noen ganger innebaerer det å hjelpe ansatte i etater som utfører samfunnsoppdrag. Derfor vil opplysninger fra ansatte som ber politiet om bistand, også vaere del av maktutøvelse. Ordene som brukes, hva en trenger politiets hjelp til og beskrivelser av personer, vurdering av fare og trusselnivå, – det er beskrivelsen politiet må respondere på og iverksette tiltak og bemanne etter.
Hjerteskjaerende og kritikkverdig Håndteringen jeg ble vitne til i november vil klart vaere til skade for barnet. Den vil også kunne innvirke på barns tillit til nye omsorgspersoner, videre samarbeid mellom biologisk forelder og ny omsorgsbase, samt tillit til barnevernstjenesten som ved en 4.12-plassering overtar ansvaret for barnets omsorg.
Barnevernet har kommentert saken under avistittelen «Ikke vårt stolteste øyeblikk». Jeg regner med at ordet «stolteste» ble sagt. Men stolthet og prestisje er ord som klinger dårlig for en tjeneste hvor barnets beste og gode hjelpetiltak skal stå i sentrum.
Jeg er klar over at barnevernstjenesten ikke kan gi ut taushetsbelagt informasjon, men den bør også ta selvkritikk. Håndteringen av omsorgsovertakelsen som flere av oss høyst ufrivillig ble vitner til i november var hjerteskjaerende og kritikkverdig.
Norsk barnevern har vaert utsatt for mye kritikk, både i mediene, i utlandet og i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Kritikken rammer hardt, den svekker tilliten til barnevernet – og den rammer urettmessig de mange dyktige ansatte i barnevernet og det gode barnevernsfagligarbeidet som gjøres. Vårt samfunn bygger på tillit som en viktig samfunnsverdi, og tillit koster – for det innebaerer at tjenester, etater og vi alle står for våre handlinger, innrømmer feil og er sannferdige.