Den nye valutaen
DRØSET: Det hadde gått noen uker. Unntakstilstand var blitt hverdagstilstand.
Nye rutiner hadde gått seg til. Hendene var ru og rød av hyppig vask. Venner var heldigitale. De hadde stilt klokken, forsovet seg til digitale møter og blitt avbildet i pysjamas og stillongs i videochat. De hadde sunget bursdagssang for naboen over gjerdet. Hatt samtaler gjennom vinduet med folk nede på gata. Lengtet etter å gå på biblioteket og på café. Og så var det innført ny valuta i heimen hennes.
Hverdagssysler som mor før måtte mase om, ble nå utført. Tømming av oppvaskmaskin. Oppreiing av senger.
Rydding før leggetid. Det ble målt i pokemonkort.
Det fungerte strålende.
Enn så lenge.
Men hun oppdaget til sin store overraskelse at en viss desperasjon begynte å bre seg hos voksne venner. De trengte mer enn Pokemon for å trives.
De ble tomme for puslespill. Voksenpusling var den nye dilla. Den nye jojoen. Den nye spinneren. Hun ble oversvømt av bilder av dypt konsentrerte voksne og nesten-voksne barn, som lot strømmeserier vaere, og i stedet fylte spisebordet (med to ekstra klaffer i) med tusener på tusener av biter. Samholdet var rørende. Dette hadde grepet deler av folkesjela. Enn så lenge. For hun visste at diller sjelden holder seg lenge. Opportunisten i henne våknet.
For hun hadde pressmiddel: En rekke store puslespill. Og mer og mer desperate venner, nå som kveldene hadde gått og de halvstore ungene hadde jobbet raskere over langbordet enn de halvgamle foreldrene med sviktende øyesyn hadde regnet med. Så nå hadde hun ordnet et fiffig system, som sørget for nybakt brød levert til heimen, og løfter om avleggere til hagen og det som var av goder.
Hun leverte nemlig ut poser, med 250 brikker i hver. 250 ørsmå brikker i aldeles jevne toner, fra umatchende deler av puslespillet, er nok til å holde akkurat suget fra livet, men ikke nok til å holde deg gående flere kvelder.
Hun snuste på en pose ferske croissanter. De hadde kostet henne to poser, men det var verdt det. Hun krysset av på listen og telte opp til neste leveranse. Kanskje nok til noen Idsøe-pølser denne gang?
De trengte mer enn Pokemon for å trives.