Koronapandemien
sekretariatet at de definitivt var på saken og ville komme tilbake så raskt som mulig.
10. mars nevnte helseminister Bent Høie prosessen da han redegjorde i Stortinget for regjeringens tiltak i koronapandemien.
Ti dager seinere kunne myndighetene reklamere for norsk tiltredelse til avtalen på Twitter, med bilde av EU-ambassadør Rolf Einar Fife sittende ved skrivebordet i Brussel med penn og ark foran et norsk flagg og et EU-flagg.
Hindrer ikke egne innkjøp
– Nå kan vi delta i felles innkjøp av for eksempel personlig verneutstyr for helsepersonell som nå jobber med pasienter med mistenkt eller bekreftet koronasmitte, sa helseminister Bent Høie i regjeringens pressemelding. JPA vil gjøre det mulig å sikre at nødvendig utstyr er tilgjengelig nå og seinere – men hindrer ikke at Norge opererer på egen hånd i markedet, understreket Høie.
Det er kjempeviktig å vaere med i en slik avtale nå, mener Marianne H. Dragsten, partner i Vaar Advokat og spesialist på anskaffelser.
– Ellers kan vi fort bli stående uten ganske mange viktige medisiner. Norge er en liten aktør i verden og stiller ganske langt bak i køen for å få tilgang til viktige legemidler, sier hun til Investigate Europe.
Dette er situasjonen på tross av at Norge har penger å kjøpe for, forklarer hun: Det er mye mer interessant for legemiddelprodusenter å ha avtaler med folkerike og betalingsdyktige land som USA eller Tyskland, som de kan levere store kvanta til, enn til mindre land.
– I hvert fall når det er legemiddelmangel og de må velge hvem de skal selge til, sier Dragsten.
Ingen flere innkjøp planlagt Men Norge signerte tre dager for seint til å få vaere med i to store EU-innkjøp av smittevernutstyr og respiratorer. Begge ble satt i gang 17. mars og var åpne for land som hadde underskrevet avtalen innen denne datoen, opplyser en talsmann i EU-kommisjonen til Investigate Europe.
– Det hadde Norge ikke, og derfor er Norge ikke med på disse innkjøpene, sier talsmannen. Han legger til at Norge for øvrig er «svaert velkommen» som part i avtalen for framtidige innkjøp.
Felles innkjøp krever initiativ fra minst fire land, forklarer han. Han utelukker ikke at det kan bli satt i gang flere bestillinger, men peker på at EU-ledelsen kaller innkjøpene så langt for «vellykket».
– Jeg har ingen informasjon om at det foreligger planer om flere innkjøpsrunder nå, sier han.
Utredet og klarert i 2014 Hvorfor har regjeringen ikke meldt Norge inn i avtalen for lenge siden? Den har eksistert siden 2014, og de fleste EU-land har deltatt i flere år. Alt i 2014 utredet regjeringen om loven som avtalen er forankret i, stred mot EØSavtalen. Det gjorde den ikke, var konklusjonen: «Vedtaket faller utenfor de fire friheter, men det anses som hensiktsmessig for Norge å innta rettsakten i EØSavtalen. Vedtaket anses som relevant og akseptabelt». Siden 20. mars 2015 – fem år før tiltredelsen – har loven vaert del av EØSavtalen.
Dokumentene Investigate Europe har fått utlevert, viser at de samme medarbeiderne i den norske EU-delegasjonen og i Helsedepartementet som satte seg i sving i slutten av februar i år, sto i kontakt med ledelsen i EUs helsedirektorat fra oktober 2016 til oktober 2017 for å få på plass det som skulle til for å gjøre Norge til part i innkjøpsavtalen.
Så stoppet det tilsynelatende opp – i nesten to og et halvt år.
Til koronaepidemien kom veltende.
Plutselig «aktualisert» Hvorfor?
– Saken har vaert til vurdering i Norge og flere andre land som har tiltrådt etter hvert, og med koronapandemien er avtalen blitt ytterligere aktualisert, svarer statssekretaer Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post. Hun kaller avtalen «et nyttig supplement» til Norges selvstendige innkjøp av vaksiner og medisinsk utstyr. Fordelene med å kunne delta i felles innkjøp er «blitt tydeliggjort av det pågående utbruddet av covid-19», skriver Erlandsen.
En fagperson som kjente prosessen i tiden før den stoppet opp, tipper at dette skyldes «slendrian, og at saken har falt mellom to stoler og blitt glemt».
Det er mye å laere av denne pandemien, påpeker innkjøpsspesialist Marianne H. Dragsten.
– Man føler vel gjerne at man har god tid inntil det skjer noe som nå. I denne situasjonen oppdager vi mange ting som vi burde vaert bedre forberedt på, sier hun.
Statssekretaer Anne Grethe Erlandsens svar er fra forrige uke. Investigate Europe har siden stilt gjentatte spørsmål til Helse Sørøst – som samordner nasjonale innkjøp av smittevernutstyr – om hvorvidt Norge får dra nytte av EUs to store pågående innkjøp fra 17. mars. Vi har ikke fått svar.
Rakk det – så vidt
EU-landene Sverige og Polen sto også utenfor EUs felles innkjøpsavtale for medisiner og utstyr. Men da pandemien kom, handlet begge raskere enn Norge. Dermed rakk de å kaste seg med på innkjøpene EU har satt i gang.
Sverige signerte EUs felles innkjøpsavtale for medisinske mottiltak 28. februar, Polen fulgte på 6. mars. Dermed rakk den svenske regjeringen med et nødskrik å slenge seg med i en bestilling av munnbind som EU satte i gang 28. februar, så vel som å få nytte av en stor leveranse av verneutstyr datert 17. mars. Polen valgte å avstå fra verneutstyret, men deltar – som Sverige – i en pågående prosess for å kjøpe respiratorer som alle trenger, og som også ble satt i gang 17. mars. Det var tre dager før Norge sluttet seg til innkjøpsavtalen.
Den svenske pressemeldingen forklarte hvorfor svenskene tok skrittet akkurat nå. «Med et eventuelt større utbrudd av covid-19 i Sverige trengs store mengder personlig verneutstyr for helsepersonell. Siden behovet internasjonalt samtidig er svaert stort, kan det føre til problemer for enkelt
innkjøpere i Sverige å få tilgang til relevant materiell. Et nasjonalt samordnet felles EU-innkjøp gir Sverige større sjanser til å få tak i materiell ved behov».
– Det har ikke vaert noen utstudert idé ikke å slutte seg til. Men det hastet litt mer nå, når det var et spesifikt innkjøp vi ville vaere med i, sier Kim Brolin i det svenske sosialdepartementet, til Investigate Europe.
Finland har klart seg fint uten å vaere med i EUs felles innkjøp. Landet har det Norge ikke har – nasjonale lagre av smittevernutstyr. Men nå tror myndighetene at de framover vil trenge mer, derfor tiltrer Finland avtalen nå, ifølge Kalle Tervo, seniorrådgiver i sosialog helsedepartementet.
– Er ikke dette som å kjøpe hjemforsikring når huset alt brenner?
– Heldigvis var prosessen ikke så lang. Alle andre var heller ikke med i innkjøpet som startet i forrige uke. Så jeg tror det vil bli nye innkjøp, sier Tervo.
Kritikk i UK
I Storbritannia er statsminister Boris Johnson i hardt vaer etter at regjeringen har latt vaere å bli med på felles innkjøp av utstyr som landet desperat trenger. Britene har vaert tilsluttet avtalen og kan delta uavhengig av Brexit, sier en EU-talsmann til Investigate Europe. Men regjeringen har ikke meldt noen interesse.
Kritikken har haglet. «Koronaviruset er grenseløst. Det er en pandemi. Internasjonal solidaritet er avgjørende for å beskytte Storbritannia. Hvis samarbeid med EU betyr at vi kan få tilgang til mer verneutstyr, ville enhver fornuftig regjering hoppe på muligheten», mener Ed Davey, leder i det liberaldemokratiske partiet.
«Statsministeren må ikke la Brexit-ideologien diktere sin tilnaerming til koronaviruset. Menneskeliv må komme først», sa han ifølge The Independent.