Hvordan oppdage misbruk nå
KORONAKRISEN: Laerere kan oppdage seksuelt misbruk gjennom sosiale medier når elevene ikke er på skolen. på at barn kan bli seksuelt misbrukt i hjemmet, og at pedofile kan utnytte krisesituasjonen.
Vold og overgrep hjemme
At seksuelt misbruk skjer i hjemmet, av familiepersoner og kjente, er godt dokumentert fra tidligere forskning. Vold mot barn skjer som regel i hjemmet uten vitner til stede, ifølge Kripos.
De yngste barna har begrensede språkferdigheter og liten eller ingen mulighet til å fortelle noen om hva som har skjedd. Dette gjør at denne volden er spesielt vanskelig å forebygge, avdekke og etterforske, ifølge politiet. Av de eldre barna er spesielt jenter utsatt, men gutter opplever også å bli offer for misbruk.
Nesten halvparten av dem som utsettes for alvorlige seksuelle overgrep opplever dette før de er 18 år, dvs. i barne- og ungdomstiden sin. Folkehelseinstituttets tall viser at «en vesentlig andel» skjer i småskolealder og i barnehagealder. I den krisesituasjonen som vi er inne i nå, hvor barna må vaere hjemme hele dagen, er det fare for at barn blir offer for seksuelt misbruk i hjemmet av personer de har en naer relasjon til.
Hvordan avdekke akkurat nå?
I arbeid med barn som har blitt utsatt for seksuelt misbruk, er vår erfaring at dette kan oppdages ved å gi dem mulighet til å fortelle selv. Utenom foreldrene er laereren som regel den barna stoler mest på.
Start med å spørre alle barna et åpent spørsmål om hvordan de har det, og lytt til svarene. Sier noen av barna noe som er annerledes og bekymringsfullt? Hvis du er online med mange elever, ring opp barnet etterpå og be det fortelle mer, og spør hva som skjer hjemme. Men husk at overgriper kan vaere i rommet og kontrollere hva som blir sagt.
Konkrete tips til laerere y Be barnet skrive en oppgave om hvordan de har det. Hva beskriver barnet? Skriver barnet om seksuelt misbruk eller andre krenkelser? I så fall, ta kontakt med barnevern/politi. Husk at overgriper også kan kontrollere hva barn skriver, så ta kontakt umiddelbart med barnevern eller politi dersom du hører eller leser at barn blir utsatt for misbruk. y Dersom du er online med elevene på face eller på telefon, legg merke til barnets humør. Virker barnet opplagt, eller virker det som om barnet gradvis får svekket helse når dere møtes online? Ser det ut som barnet er lei seg, har tapt interesse, eller på andre måter har en endret atferd? Noe av dette kan vaere naturlige konsekvenser av å vaere for mye inne under pandemiutbruddet. Noen barn kan også lide under andre former for omsorgssvikt, som fører til tap av søvn og mat. Dette er det også viktig å fange opp. y Vaer ekstra observant på sårbare elever som du er kjent med at har det vanskelig. De kan vaere spesielt ubeskyttet nå. Dette gjelder blant annet barn som har få voksne å stole på og ellers har et lite nettverk. y Vaer i forkant og informer eleven om hvor viktig det er å ha det trygt og godt i denne tiden. Be gjerne elevene om å se filmer som er laget for å forebygge seksuelt misbruk, f.eks. ligger det noen på JegVet.no. Da er det viktig at du som laerer følger dette tett opp med elevene. Fortell dem at de kan si ifra til deg på mail eller telefon. De kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon (tlf. 116 123).
Viktig å vaere på vakt
Alle har plikt til å melde ifra om de er bekymret for at noen barn blir utsatt for omsorgssvikt eller vold. Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager. Derfor er det viktig at voksne avdekker og dermed er med på å stoppe denne typen krenkelser av barn.
Dersom du er usikker på hva du skal gjøre hvis barn og unge blir utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelt misbruk, finnes det statlige veiledere som kan vaere til hjelp, som «Fra bekymring til handling» og «Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge» fra Helsedirektoratet, 2019.
Alle i samfunnet – og spesielt laerere – må vaere bevisst på at barn kan bli seksuelt misbrukt i hjemmet, og at pedofile kan utnytte krisesituasjonen.
Det tiltredes, selvsagt – samarbeid har neppe vaert viktigere enn i dagens krisesituasjon: Vi står midt oppi det som er den største utfordringen noen ordfører eller politisk flertall i Stavanger har måttet møte på sin vakt.
Mens demokratiet ikke tar karantene, må ansvarlige politikere skille mellom gode diskusjoner som gjør vedtak bedre – og sensasjonalistiske utspill drevet primaert av ønsket om å komme på i mediene. Ikke alle har bestått denne testen så langt.
Arbeiderpartiet støtter helhjertet opp om Bruns og Hegdals ønske om i fellesskap å finne frem til gode løsninger. Men de to politikerne bruker to underlige eksempler på dette – neddimensjonering av barnehageplasser og ny ressursfordelingsmodell for skolene.
To store splidsakene
I forrige periode var nettopp dette to av de store splidsakene i kommunalstyret for oppvekst hvor vi satt sammen med Hegdal og Bruns. Arbeiderpartiet var bekymret over konsekvensene av å legge ned så mange barnehageplasser for fort. Da beregninger tydet på endringene i skolens fordelingsnøkkel ville slå negativt ut for skoler i områder med levekårsutfordringer, var vi også svaert tydelige kritiske til det.
Dagens politiske flertall arbeider for et mer sjenerøst barnehagetilbud, slik at far og mor kan komme seg på jobb, selv om barnet ikke har «rett» på plass på grunn av fødselsdato. Videre vil mange huske skoleopprøret mot slutten av forrige periode. Ressursfordelingsmodellen synes nå også å slå uheldig ut for skoler med blandet målform i våre nye kommunedeler, og vi har vedtatt en snarlig evaluering av modellen.
Ingen fellesskapsløsning
Ja, vi skal etterstrebe brede flertall og omforente løsninger. Men i begge tilfellene nevnt av KrF og Høyre, stemte altså Arbeiderpartiet i mindretall imot. Det ble ingen fellesskapsløsning.
Vi er mer enn noensinne overbevist om at vår motstand i begge sakene var på sin plass.