Overvåkningen med korona-appen bør få oss til å tenke
KORONAKRISEN: Myndighetenes app for å overvåke smittespredningen er et skritt på veien til et samfunn ingen ønsker.
Sissel Haugdal Jore
Ole Andreas Engen
er nå om vi igjen har blitt stilt ovenfor et såkalt «koronatiltak» som vi under normale forhold aldri ville akseptert?
Vil kartlegge alle bevegelser
Appen som skal bekjempe koronaviruset skal utvikles av Folkehelseinstituttet og selskapet Simula og skal brukes til å varsle alle de som har vaert i kontakt med en smittet person. Appen vil samle data ved hjelp av GPS og Bluetooth, som blir kryptert og deretter lagret i en egen skyløsning. Dersom en bruker blir konstatert smittet med viruset, vil det vaere mulig å spore alle de telefonene som har vaert i naerkontakt med den smittede de siste 14 dagene.
Myndighetene kan altså kartlegge våre bevegelser, hvor og hvor lenge vi oppholder oss på en plass eller sammen med andre, og hvem vi befinner oss i naerheten av.
Et slikt tiltak er uten tvil en sterk inngripen i folks rett til privatliv og personvern. Selv om myndighetene understreker at det er frivillig å laste ned appen, er det all grunn til å spørre om befolkningen egentlig forstår hva de frivillig samtykker til.
Typisk for autoritaere stater
I den pågående koronadebatten er vi blitt vant til å høre at folk har tillit til den norske staten, og at ingen myndigheter har til hensikt å misbruke våre personvernopplysninger. Like fullt er det verd å minne om at det er autoritaere stater som er først i rekken til å anvende digitale virkemidler i overvåkning og kontroll av egen befolkning.
Historikeren Yuval Noah Harari skrev nylig i Financial Times at autoritaere regimer, med Kina i spissen, allerede har tatt i bruk overvåkningsverktøy i kampen mot koronaviruset. Ved å overvåke innbyggernes smarttelefoner, bruke hundre millioner ansiktsgjenkjenningskameraer og forplikte folk til å sjekke og rapportere kroppstemperatur og medisinsk tilstand, kan kinesiske myndigheter ikke bare raskt identifisere mistenkte koronavirusbaerere, men også spore bevegelser og identifisere alle de kommer i kontakt med. En rekke mobilapper advarer også innbyggerne om deres naerhet til smittede personer.
Ifølge Harari har også Israel tatt i bruk overvåkningsteknologi opprinnelig utviklet for å gjenkjenne terrorister i kampen mot viruset.
Legitimerer diktaturer
Når Norge benytter digital teknologi og smitteoppsporing for å bekjempe viruset, kan vi i neste omgang risikere å komme i en situasjon hvor totalitaere regimer henviser til at også liberale stater (som Norge) i krisetider må benytte ikke-demokratiske virkemidler.
Norge, som er kjent for å vaere en forkjemper i kampen for demokrati og personvern, baerer derfor et stort ansvar for å ikke legitimere tiltak som brukes av andre stater til undertrykking og overvåking av egne borgere.
For første gang i historien står vi nå ovenfor en situasjon der myndighetene har mulighet til å overvåke borgerne 24 timer i døgnet. Selv om denne appen kan vaere et effektivt tiltak mot smittespredning, kan det allikevel vaere andre argumenter som tilsier at vi i Norge bør avstå fra å bruke slike virkemidler i kampen mot viruset.
Ønsker vi dette?
Korona-krisen vil ikke vare evig, men mange av tiltakene vi velger å ta i bruk vil bli en del av samfunnet vårt også etter at krisen er forbi. Avgjørelser som tas nå, vil vaere med på å skyve grensene for hva vi anser som legitime digitale tiltak også etter at krisen er over. Vi må – selv i en krisetid – huske på at alle små tiltak kan vaere små skritt i en stor samfunnsendring som ingen vil ha.
Dersom norske myndigheter velger å ta i bruk denne appen, må man ikke bare spørre seg om det er et nyttig tiltak i den pågående krisen, men også tenke gjennom om dette er den samfunnsutviklingen vi ønsker.