Nye høyder for kulturlivet

BYUTVIKLING: Det gleder oss å se at dagens politikere viser samme styrke til en visjonaer videreutvikling av byen vår og en satsing på noen av regionens viktigste kulturaktører som da disse aerverdige kulturbyggene sto ferdige på slutten av 1800-tallet. «Det største, skjønneste og mest imponerende bygvaerk i byen», skrev Stavanger Aftenblad etter innvielsen av Stavanger museum i 1893. Hartvig S. Eckhoffs bygninger som startet med Stavanger Theater i 1883 og avsluttet med Stavanger sykehus i 1897, var en av de største satsingene i Stavanger siden domkirken ble bygd over 700 år tidligere.

Stavanger Aftenblad sin kommentator Hilde Øvrebekk 20. mars mener det ikke er tiden for kultur i kjølvannet av koronakrisen. Både Ap og Høyre støtter den nødvendige utviklingen byens kulturinstitusjoner, og argumenterer for at nettopp utvikling av kulturtilbud er viktig nå. Det er vi veldige glade for, og enige i.

Akutte behov for oppgradering Visjonene om en utvidelse av museet og et nytt teaterhus har allerede pågått i en årrekke. Slike kulturelle løft krever god planlegging og er et langsiktig prosjekt. Både Museum Stavanger og Rogaland Teater har akutte behov for bygningsmessig oppgradering, hvilket både en omvisning i teatrets kronglete bakscenefasiliteter og Stavanger museums gamle og nedslitte utstillingslokaler, vitner om.

Det er enda ikke tatt en beslutning om endelig løsning, men utredningene så langt argumenterer tydelig for en samlet tomteutnyttelse. En felles visjon for institusjonene og området rundt er også kommunens prioriterte løsning, vedtatt i kommunedelplanen for kunst og kultur 2018–25.

Unikt potensial

Det er mange gode grunner for en felles utvikling av området med sin sentrale beliggenhet og naerhet til regionens største kollektive knutepunkt. I gjenbruk av de gamle, aerverdige bygningene og et tett fellesskap med naboene i området, ligger det et unikt potensial som kan løfte området til nye høyder. Det er behov for å renske opp i bygningsmassen med mer eller mindre uheldige utbygginger, og igjen fremheve Eckhoffs praktbygninger. Teatret og museet trenger fremtidssikrede produksjons- og publikumsfasiliteter. Timingen kunne ikke vaert bedre nå som det også diskuteres videreutvikling av Arkeologisk museum, Rogaland fylkeskommunes tilhold i de gamle bygningene til Stavanger sykehus, og ikke minst stasjonsområdet som kan bli en viktig portal fra Breiavatnet og opp til kulturhøyden.

Det er derfor gledelig at Stavanger kommune nå vil ta en pådriverrolle i det videre arbeidet med å utrede mulighetene i visjonen. Med en bred politisk oppbakking, våre lokale, regionale og nasjonale eiere som aktive bidragsytere og god dialog med publikum, kan vi gripe fatt i byens viktigste og mest spennende kulturog stedsutviklingsprosjekt.

Inviterer til navnekonkurranse

Når det gjelder navnet Akropolis, registrer vi at det både skaper begeistring og misnøye. Begrepet ble hentet fram som en arbeidstittel på en av mulighetsstudiene og har nok fått mer oppmerksomhet enn forventet. Når tiden er inne, de nødvendige vedtakene er på plass og visjonen endelig skal konkretiserer, inviterer vi til navnekonkurranse for visjonen og den fornyede kulturhøyden. Inntil da, konsentrerer vi oss om innholdet og det å finne de aller beste løsningene for å dekke institusjonenes og regionens fremtidige behov.

En utvikling av kulturhøyden og de kulturhistoriske bygningene vil gi et verdifullt tilskudd til det moderne og urbane Stavanger, og gir oss en unik mulighet til å nytenke bevaring og utvikling av både området og våre to kulturinstitusjoner. En satsing som har kraft i seg til å bli byens store byutviklingsprosjekt fram mot byjubileet i 2025!