Olje- og leverandørindustrien ber om krisepakke
OSLO: Etterlyste krisetiltak «koster ikke en krone», ifølge tillitsvalgte. Finansdepartementet tallfester slike grep til opptil 82 milliarder i året.
Geir Søndeland
Stortinget blir nå bedt om å endre petroleumsskatten midlertidig. Ifølge konserntillitsvalgte i Aker, Aibel og Equinor er dette budskapet: y Situasjonen er dramatisk. Uten raske, kraftfulle tiltak kan livsviktige hjørnestensbedrifter bli stengt og teknologi og kapasitet gå tapt. y Midlertidige skattejusteringer gjør at prosjekter som er satt på vent, kan iverksettes og gi sårt tiltrengt aktivitet. y Grønn industriutvikling er avhengig av oljeindustrien. y De foreslåtte endringene vil bli avviklet ved utløpet av 2021.
Norsk olje og gass har skissert følgende: y Staten dekker cirka 90 prosent av alle investeringer på norsk sokkel. y Oljeselskapene betaler samme beløp i skatt til staten, men på et annet tidspunkt. y I stedet for å vente inntil seks år på å få skattefradraget, gis fradraget samme år som investeringen foretas. y Det betyr ingen skattelettelse eller tapte skatteinntekter for staten. Lavere finansieringskostnader øke skatteinntektene. y Forslagene er midlertidige.
– Koster ikke én krone Forslaget har tilslutning fra en hel bransje, inkludert Konkraft-partnerne Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og LO, ifølge Atle Tranøy, konserntillitsvalgt i Aker.
– Forslaget betinger ikke én krone ut fra staten. Tvert om gir det penger inn i form av økt aktivitet og mer skatteinntekter. Dette vil bedre prosjektøkonomien og gi sårt tiltrengte oppdrag for leverandørindustrien, sier Tranøy.
– Dette er tidskritisk å gjøre, fordi enkeltbedrifter er ekstremt avhengige av aktivitet nå for å overleve. Konsekvensene av korona og oljeprisfallet er blitt en dødelig cocktail, og situasjonen blir stadig mer prekaer for olje- og leverandørindustrien som ikke helt har kommet seg til hektene etter forrige store oljeprisnedgang i 2014 og 2015, sier han.
Finansdepartementet anslår helårseffekten for 2020 og 2021 til henholdsvis 82 milliarder og 54 milliarder – hadde endringene skjedd fra 1. januar i år. Siden det ikke er tilfelle, er bokført effekt anslått til 54 milliarder i år og 68 milliarder i 2021.
– Ja, dette vil ha effekt på statsbudsjettet i det året avskrivningen blir gjort, men reelt sett forskyves bare effekten, og i sum vil ikke dette koste staten penger, sier Tranøy.
Politisk tenkepause Regjeringen har varslet at effekten av iverksatte tiltak vurderes inn mot revidert nasjonalbudsjett 12. mai, mens nye tiltak ikke utelukkes helt.
– Er det OK å avvente hva regjeringen eventuelt måtte komme med i revidert nasjonalbudsjett i mai?
– Nei. Leverandørindustrien sliter allerede i dag og har behov for tiltak som treffer dem allerede nå, sier Per Steinar Stamnes, leder i Industri Energi Equinor Sokkel.
– Oljeprisen bykser naermest bare Donald Trump snakker. Er ikke det et argument for å avvente situasjonen?
– Oljeprisen er påvirket av uenigheten mellom Saudi-Arabia og Russland, og at det produseres langt mer olje enn det markedet tar unna. Det vil ta lang tid før lagrene er bygget ned igjen og oljeprisen er normalisert. Derfor har vi ingen tid å miste, og tiltakene må komme nå, sier Stamnes.
Terje Halleland (Frp) gir ikke umiddelbart grønt lys til å endre oljeskatteregimet, men sier Frp vil vurdere forslaget.
– Hele samfunnsøkonomien i Norge er avhengig av denne aktiviteten, og det er fornuftig å sette inn tiltak for å sikre arbeidsplasser.
– Vente til mai eller rette en saerskilt tiltakspakke nå mot olje og gass?
– Det er behov for tiltak og signaler om det i god tid før revidert nasjonalbudsjett, sier han.
Ola Elvestuen (V) sier alle krisepakker som er lagt fram, har betydning for leverandørindustrien.
– Men vi trenger mer oversikt over hvordan dette slår ut og om det er nødvendig med egne tiltak, sier Elvestuen.
– Ønskene innebaerer ganske omfattende endringer. Det er klokt å se dette i sammenheng med de ordinaere budsjettrundene og i bedre forståelse av hvordan denne krisen vil utvikle seg framover, sier han.
Hadia Tajik (Ap) peker på gjennomslag for klimatiltak på norsk sokkel som gagner verft og mer til petroleumsforskning og demonstrasjon av ny teknologi. Ap ber regjeringen vurdere ulike virkemidler som kan stimulere til flere investeringer i olje-, gass- og leverandørindustrien.
– Vi har mottatt innspillene fra bransjen og vurderer tiltak for olje- og gassnaeringen. Vi har god dialog med NHO og andre aktører i bransjen, svarer finansminister Jan Tore Sanner (H).