Ledige skal få mer for å jobbe i landbruket
SESONGARBEID: Regjeringen gjør det mer gunstig å kombinere dagpenger og sesongarbeid i landbruket. Det er godt nytt blant annet for Miljøgartneriet i Kviamarka.
Kjell Arne Knutsen
Permitterte og arbeidsledige som tar arbeid i landbruket, skal fra nå føre bare halvparten av timene på meldekortet. Dette er en midlertidig ordning som landsbruks- og matdepartementet innførte i går.
For mange dagpengemottakere var det lite lønnsomt å ta arbeid i landbruket fordi dagpenger per time er høyere enn timelønn i landbruket.
– Landbrukssektoren er en samfunnskritisk naering, og jeg har derfor jobbet for å få på plass en ordning som gjør at det vil vaere attraktivt for permitterte og arbeidsledige å ta seg jobb i landbruket. Dette er noe naeringen har vaert opptatt av, og det er viktig for meg at de som vil bidra til å sikre matforsyningen skal tjene økonomisk på det, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i en pressemelding fra departementet.
Kåre Wiig, daglig leder ved Miljøgartneriet i Kviamarka, er glad for tiltaket.
– Det gjør det enda mer attraktivt å jobbe i denne bransjen, sier han.
Han har fått mange henvendelser fra ledige og er i gang med jobbintervjuer. Torsdag begynner tre personer i nytt arbeid, neste uke sju personer.
– Dette er folk som ikke har lyst til å drive dank hjemme, og jeg er glad for at de melder seg. Behovet for plukkere og pakkere vil bare øke ut over sesongen, sier han.
Samtidig understreker han at selskapet fortsatt har utfordring med bemanningen.
– Det er enkelte oppgaver som vi ikke kan utføres av nyansatte uten to måneders opplaering. Derfor bruker vi erfarne folk fra Ukraina og Hviterussland som har vaert hos oss i 10–15 år, sier Wiig.
Disse pleier å jobbe på Jaeren et halvt år, for så å reise hjem et halvt år. I april og mai var planen at mange som nå er hjemme, skulle ha returnert til jobb. Stengte grenser fører imidlertid til at de ikke får reise til Norge.
– UDI har fått lov til å forlenge oppholds- og arbeidstillatelsen til dem som nå skulle ha reist hjem. Men det er grenser for hvor lenge vi kan holde dem på jobb, de vil jo hjem til familiene sine, sier Wiig.
Han sier at det er veldig viktig at Miljøgartneriet har denne kompetansen til disse gartnerne. Han sier at det er veldig viktig at den opprinnelig tildelte oppholdstillatelse i inntil seks måneder har blitt forlenget, men den må ikke få konsekvenser for neste års innreisetidspunkt. Normalt må borgere utenfor EØS vaere ute av landet minst 6 måneder.
– Uten disse arbeidsfolkene vil det kollapse. Vi har 200.000 planter og hver plante må følges opp hver uke av kyndige hender, påpeker Kåre Wiig.
Han sier at det jobbes opp mot utlendingsmyndighetene med tanke på å få til en løsning.
For en annen stor grønnsaksprodusent, Einar Mikal Hanasand i Randaberg, har de nye tiltakene fra landbruksdepartementet foreløpig lite å si.
– Vi startet sesongen tidlig, i månedsskiftet februar/mars, og har de medarbeiderne vi trenger. Det vil ikke vaere behov for nye før om halvannen måned, trolig i siste halvdel av mai, sier Hanasand.
Han benytter polsk arbeidskraft, og alle var i landet før grensene ble stengt.
– Vi har innført strenge smitteverntiltak for å hindre spredning blant ansatte. Blant annet har de gode innkvarteringsforhold slik at de ikke bor tett opp i hverandre, og de drar heller ikke i butikken. Alle er friske og slik håper jeg det fortsetter, sier Hanasand.