Jubel på vent

SØNDAGSTANKER: Festen er avlyst. Spenningen var stor, forventningene likeså. Planleggingen og prosessen hadde tatt flere år. Endelig var dagen kommet. Den dagen som mange hadde sett fram til. En historisk dag med betydning for fremtiden.

Til tross for mange innvendinger underveis og noen protester, så var likevel dagen bestemt. Nå skulle det vaere fest og jubel. For i dag skulle den nye Østerhus-arena, Sandnes Ulf sin nye stadion bli tatt i bruk til første seriekamp. Men festen ble avlyst. Jubelen må vente. Men en dag skal den slippes løs.

I morgen er det palmesøndag. En dag med jubel, forventning og palmesving. Men også en dag med skepsis og protester. Folkemengden tok imot kongen. Men hvorfor kommer han ridende på et esel? Det er jo ikke en konge verdig. Men slik red han inn i den hellige by. Han som nylig hadde vekket sin venn Lasarus opp fra de døde, mektig og farlig for makthaverne, han kom ridende på et esel. En annerledes konge, en tjener, like sårbar som alle andre.

«Hosianna! Velsignet vaere han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» (Joh. 12.12-24).

Palmesøndagens inntog med jubel og palmesving var også en inngang til det som i dag kalles den stille uke, lidelsens verden for han som også er vår stedfortreder.

En historisk dag. Nå er det ingen veg tilbake. Fem dager senere druknet jubelen i langfredagens korsfest-rop. Men heldigvis ble det ropet den tredje dagen erstattet av et seiersrop da Jesus igjen viste seg som den mektige kongen som brøt dødens lenker.

Livet har seiret. Jesus fortjener vår jubel. Han som alltid også er mottakelig for våre protester og innvendinger. Men en dag bryter jubelen løs for fullt. Hvilken dag!