Støtte, ikke sugerør
LEDER: Det er viktig at bedriftsledere ikke forsøker seg med ekstraordinaere sugerør ned i statens store hjelpepakker.
Lederen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, advarer sine medlemsbedrifter mot å forsøke å sko seg på statens ekstraordinaere koronapenger. Han viser i et intervju med E24 til at det kan vaere fristende å ta litt ekstra hardt i når omsetningssvikten skal beregnes som grunnlag for søknad om kompensasjon. Tilskuddene er ment å virke raskt for å motvirke konkurser.
Konkurransetilsynet på sin side truer med å anmelde leverandører av smittevernutstyr som forsøker å utnytte situasjonen. Flere helseforetak har fått tilbud om å kjøpe munnbind til priser som langt overgår det normale.
At faren er reell kommer også fram av det faktum at Lier-Hansen finner det nødvendig å rette en slik advarsel til sine medlemmer. Selv om det store flertallet selvsagt holder seg solidarisk i skinnet, vil det alltid vaere noen som forsøker å utnytte situasjonen.
Støttetiltakene som nå lanseres, både overfor bedrifter og enkeltpersoner, bygger på selvangivelsesprinsippet. Det betyr at de beløp som oppgis som grunnlag er gitt på aere og samvittighet. Viser det seg at det er feil, vil det bli slått hardt ned på, for eksempel i form av senere straffeskatt. Finansminister Jan Tore Sanner understreker at det også kan bli snakk om strafferettslige reaksjoner.
Det norske velferdssamfunnet innebaerer at staten bidrar med store summer på mange samfunnssektorer. Statlige overføringer er trygge penger som mange kan tenke seg å berike seg på. Det risler mange milliarder ned over helse- og omsorgssektoren, skoler og barnehager, samferdsel og infrastruktur for øvrig. Ved privatisering av enkeltsektorer dukker det opp selskaper som drar nytte av statlige tilskudd, uten at overskuddet som skapes går i fullt monn tilbake til den felles, offentlige pengesekken. Det skal ikke stor fantasi til for å tenke seg at enkelte bedriftsledere nå legger hodene i bløt for på kreativt vis å finne ut hvordan de kan få del i de statlige milliardene som nå drysses ut over landet.
Vi forutsetter at regjeringen parallelt med de ekstraordinaere utbetalingene bygger opp et kontrollsystem som kan ettergå utbetalingene, og som kan slå hardt ned på misbruk. Nå trenger vi bedriftsledere som er mest opptatt av å overleve for å kunne bidra litt ekstra ved en senere anledning, når det er behov for å fylle på statens pengebinge igjen.
«Me var ikkje einige om korleis dette skulle sjå ut klokka to i dag. Men då gjorde me det som me gjer i dette landet: Me set oss ned ved eit bord, bestiller pizza og så tar med den tida me treng for å bli einige».
Slik var oppsummeringa til Iselin Nybø søndag 29. mars etter at regjeringa, under sterkt press frå NHO og LO, ville korrigere kommunane si praktisering av lokale karantenereglar. Desse reglane kan somme stadar skape umoglege arbeidsforhold for naeringslivet.
Våre politikarar bruker kanskje for mykje pengar no, somme folk kan skrive dumme ting på nettet og ekspertar kan mangle gode svar eller vere usamde seg imellom.
Men: Man måste jämföra. Det effektive og rådslagande demokratiet i landet vårt set i røynda Noreg i ei saerstilling internasjonalt.
Nettopp denne sida ved demokratiet vårt er det viktig å verne om også under virus-krisa. Det bør leggast ekstra vekt på at det er mogleg for opposisjonen å kome med innspel nasjonalt og lokalt, føresett at tidspresset gjer det mogleg, – og at journalistar får overvake dei politiske prosessane i tråd med Grunnlova.
Eineståande data om demokratia V-dem (Varieties of democracy) heiter ei makelaus datasamling, med data over ei