Endrer i pandemiplan for nye SUS
STAVANGER: Under en pressebrifing på Stavanger universitetssjukehus (SUS) i går, fortalte administrerende direktør Inger
Cathrine Bryne om planer for pandemihåndtering på det nye universitetssykehuset.
Pernille Filippa Pettersen
– Korona-situasjonen gir oss ny kunnskap om hvordan en pandemi fungerer i praksis. Det gir oss anledning til å gjøre justeringer og forbedringer i planene for pandemi-håndtering på det nye sykehuset, som ikke bare er basert på teoretiske modeller, men erfaringer vi har gjort oss fra denne perioden, sier administrerende direktør Inger Cathrine Bryne.
Det innebaerer blant annet å gjennomgå og kvalitetssikre pasientstrømmen på sykehuset.
– Vi ser på hvor pasientene skal komme inn til sykehuset, hva korteste vei til neste post er og hvordan korridorene skal skilles. Det er veldig konkrete detaljer vi jobber med, sier Bryne.
Pandemi-håndtering: y På det nye sykehuset økes antall senger og nesten alle pasientrom er enerom. I tillegg legges det til rette for at sengetallet kan økes betydelig under en krisesituasjon. y Økning i antall intensivplasser. Det legges også til rette for at flere arealer kan omgjøres til intensivplasser. y Det er planlagt for en bedre og
tilrettelagt infeksjonpost. y Det er også planlagt at flere deler av sykehuset kan isoleres. Deriblant bygg A og B, som kan atskilles fra resten av sykehuset. – Dermed kan bygget fungere som en selvstendig enhet, sier Bryne. y Pasientlogistikken i akuttmottaket endres (se faktaboks). y Lagerkapasiteten for smittevernutstyr økes.
– Har fungert
– Hva er det som ikke har fungert optimalt med dagens sykehus?
– Jeg vil ikke si at noe ikke har fungert optimalt. Men det å ha nok areal har vaert utfordrende. Når pasienter testes ved akuttmottaket for luftveissymptomer trenger de enerom i påvente av prøvesvar. Da må vi ta i bruk to- og tremannsrom og bruke de som enerom. Det tar opp mye kapasitet, sier Bryne, og fortsetter:
– Frem til nå har faerre pasienter trengt testing ved akuttmottaket og innleggelse enn verste fall scenarioet har vist, så vi har klart oss godt med de arealene vi har hatt.
Flere enerom
Ved det nye sykehuset vil nesten alle pasientrom vaere enerom, hvor det skal vaere god plass til utstyr. Slik bygget er utformet vil det vaere mulig å øke sengetallet betydelig under en krisesituasjon. Enerommene ved det nye sykehuset har også plass til utstyr som gjør at avansert behandling kan foregå på rommene.
– Det vil vaere mulig å ha pasientgrupper i korridoren eller isolere flere pasienter med samme sykdom sammen (kohortisolering). Det er ikke noe vi ønsker, men kan vaere aktuelt i en krisesituasjon.
Endrer akuttmottaket
Som følge av pandemien har sykehuset opprettet brakker utenfor akuttmottaket hvor alle pasientene først kommer inn. Videre blir de fordelt mellom vanlig akuttmottak og akuttmottak for luftveissymptomer. Bryne forteller at det er behov for endret pasientlogistikk i mottaket.
– I en krisesituasjon hvor man trenger mer areal kan ambulansehallen i det nye sykehuset gjøres om til et for-mottak i stedet for å bruke brakker slik vi gjør i dag.
Mangel på nok smittevern- og prøvetakingsutstyr har vaert en stor utfordring regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
– I ettertid må vi gjøre en evaluering på hvor mye utstyr vi bør ha på lager til enhver tid. Vi hadde ikke nok da pandemien brøt ut, men det var det få som hadde, sa økonomi- og finansdirektør Tor Albert Ersdal til Aftenbladet 1. april.
Bryne forteller mandag at utstyrssituasjonen er noe som vil bli gjennomgått, slik at sykehuset skal vaere godt rustet dersom en pandemi skulle komme igjen.
Bremser ikke SUS2023
– Påvirker pandemien byggingen av det nye sykehuset?
– Så langt har ikke pandemien bremset byggingen. Jeg er imponert over dem som jobber med SUS2023. Det er innført strenge tiltak på området men de er fortsatt på tidslinjen, sier Bryne og legger til:
– Det er viktig for samfunnet, for arbeidsplassene og for Helse Stavanger at byggingen går i henhold til planene.