Politiet bekymret over få meldinger om familievold
STAVANGER: SørVest politidistrikt får faerre henvendelser om familievold enn vanlig, men tror ikke dette gjenspeiler virkeligheten.
Tove M.E. Bjørnå
I Stavanger følger Krisesenteret opp familier de kjenner, og Familievernkontoret veileder over telefon.
– Vi merker betydelig nedgang i antall familievoldssaker, sier politiinspektør Sigve Espeland. Politiet er bekymret for denne nedgangen.
– Vi tror ikke den faktiske volden går ned, heller tvert imot. Dette er lovbrudd som er vanskelige å avdekke, og som blir enda mer skjult når vi omgås faerre personer.
Han forteller at politiet bruker sine patruljer til å oppsøke adresser og personer der de vet at det er en kjent risiko for vold, samtidig oppfordrer han publikum til å ta kontakt.
– Vi er her og skal holde hjulene i gang, og oppfordrer folk som trenger hjelp, til å melde fra, sier Espeland.
Kø for sinnemestringskurs
På Familievernkontoret i Stavanger merker de at koronatiltakene fører til større pågang fra foreldre som trenger hjelp til å ordne samvaer, og fra foreldre som bekymrer seg for hvordan barnet har det hos den andre parten. Mens noen ber om veiledning til å mestre sinnet.
– Samtidig prøver vi å ta unna meklinger, ved at de gis fritak fra plikten til oppmøte. Det sikrer at de som trenger det får meklingsattest, slik at ulike søknader ikke stopper opp.
– Foreldre kan ringe på telefon for å få råd og veiledning, sier Janne Vinkler Rasmussen, klinisk spesialist i familieterapi.
Like før koronatiltakene ble iverksatt, startet Familievernkontoret en gruppe for sinnemestring.
– Det har vaert stor etterspørsel etter dette, og vi fikk hatt et møte før tiltakene ble iverksatt. Ti personer har fått plass på kurset, menn og kvinner, men flere står på venteliste.
Ikke tiden for de store diskusjonene
Vinkler Rasmussen forteller at de rakk å kartlegge de som meldte sin interesse, og at de derfor sender ut meldinger og ber folk som har behov, om å ta kontakt.
– De som allerede er inne i et løp med konsultasjoner, får fortsatt tilbud om dette over telefon.
Hun forteller at mange opplever denne situasjonen ekstra vanskelig.
– Nå er ikke tidspunktet for å ta de store diskusjonene, nå må vi ha takhøyde, sier terapeuten.
Hun råder folk til å lage og holde struktur i hverdagen, og til å vaere konkret i fordeling av oppgaver slik at man unngår misforståelser eller brutte forventninger.
– Har du en dårlig dag, så sett ord på det overfor partneren din slik at han eller hun forstår behovene dine. Om pulsen blir altfor høy, legg inn pauser, og om mulig gå vekk fra situasjonen.
Hun mener varselklokkene bør ringe når du merker at oppførselen går ut over dem man har en relasjon til, når barnet blir redd når du hever stemmen eller trekker seg unna, eller når partneren sier at det ikke kan fortsette sånn.
Det kjent er tryggere
Det første ti dagene etter at koronatiltakene ble iverksatt, var det stille på Krisesenteret i Stavanger.
– Nå har situasjonen begynt å normalisere seg, og vi er omtrent tilbake til normal drift, sier leder Monica Velde Viste.
Etter hvert som dagene går venter hun større pågang enn vanlig.
– For noen er det å leve med vold en normal situasjon, noe de kjenner. Muligheten for å bli smittet av koronaviruset dersom de søker hjelp hos politi eller på krisesenter eller andre steder, er skumlere, forklarer Velde Viste.
Krisesenteret har årlig kontakt med 150 til 200 kvinner og rundt 30 menn, men venter at de vil få en økning på grunn av koronatiltakene.
Øket pågang etter kriser
– Noen uker etter at oljekrisen startet i 2014, hadde vi økt pågang der folk selv fortalte at det skyldtes blant annet permitteringer, dårlig råd og høyt konfliktnivå som eskalerte til vold og misbruk av alkohol.
– Og under flyktningkrisen høsten 2015 så vi etter hvert en betydelig økning i flyktninger som tok kontakt, sier hun.
– Pågangen har økt de siste årene, og vi tror økningen skyldes at hjelpeapparatet er flinkere å plukke opp mennesker som er utsatt for vold i naere relasjoner.
– Normale hverdager med jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter gjør at par holder ut i dårlige forhold. Barn, kjaerlighet, økonomi er ting som binder familier sammen. Mange bruker mye krefter på å normalisere den volden de er utsatt for.
– I familier som i utgangspunktet fungerer dårlig, der maktbalansen er skjev og konfliktnivået høyt vil det kunne eskalere. Når familier mister aktiviteter som normalt avlaster og må vaere sammen over tid, kan det som før var konflikter eskalere og bli til vold, sier Monica Velde Viste.
Ved Krisesenteret i Stavanger har de delt bemanningen i to, og personer som før møtte opp til faste samtaler, får tilbudet over telefon.
Kontakter familier
– Vi følger ekstra nøye med de familiene vi har hatt kontakt med det siste året, vi ringer og oppfordrer folk til å si fra om de trenger hjelp.
– Og vi ber foreldre som er alene med barn og mangler nettverk, om å ta kontakt dersom de blir syke. Vi kan ta oss av barna, sier hun.
De ansatte på Krisesenteret har kjørt hjem til familier med tegnesaker og påskeegg.
– Det er lettere å ha barn hjemme når vi har råd til å kjøpe saker og ting som kan aktivisere ungene, sier Velde Viste.
Hun forteller at Krisesenteret får penger og gaver i donasjoner fra privatpersoner, noe de pleier å spare til jul og bursdager. Men i disse dager deles de ut til familier som trenger omtanken.