Fotvaskingen

DAGENS ORD: Det skjer mye i den stille uke. I morgen er det Skjaertorsdag. Det var den dagen Jesus vasket disiplenes føtter og innstiftet nattverden. Det er bare den fjerde evangelisten, Johannes, som skriver om fotvaskingen (Joh.13.1-17), mens de tre andre skriver om innstiftelsen av nattverden som er morgendagens tekst i Matt. 26,1730. Hvorfor det?

Hos Johannes har fotvaskingen en dypere betydning enn bare selve vaskingen. Visstnok måtte føttene, som var blitt støvete og skitne etter vandringen i sandaler, vaskes. Men evangelisten ser noe mer. Han bruker fotvaskingen til å understreke troens mysterium. Tro er vandring, tro er renselse, tro er fellesskap.

Troens mysterium ligger skjult i nattverden. Jesus bruker fotvaskingen for å vise oss dette. I nattverden får vi syndenes forlatelse. Fotvaskingen var det slavene som skulle ta seg av. Men her går Jesus inn i slavens sted. Han som kom ridende inn i byen på et esel, trellens dyr og senere skulle korsfestes, en død som var myntet på slaver og røvere.

Så sier han noe viktig: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene.» Slik sikter fotvaskingen inn mot både dåpen og nattverden, begge sakramentene. Den som er døpt trenger stadig å bli renset fra støv og skitt som vandringen gjennom livets mange og ulike utfordringer påfører oss.

Jesus bøyde seg ned og vasket disiplenes føtter. Han bøyde seg ned under korsets byrde for å rense oss for våre synder. Det er troens mysterium og korsets gåte. Og det gir den troende en ufortjent og grenseløs nåde.