Norge må vaere med på «oljedugnaden»
KOMMENTAR: Det er nesten 20 år siden sist gang Norge var med på å kutte oljeproduksjonen. Krisen er nå så stor at forholdene ligger til rette for at det bør skje igjen.
Torsdag skal oljekartellet Opec etter planen møte Russland og andre samarbeidsland for å diskutere en ny mulig avtale om produksjonskutt.
Møtet skulle egentlig funnet sted mandag, men da var det så store uenigheter mellom Saudi Arabia og Russland at møtet ble utsatt. Oljeprisen har svingt sammen med optimisme og pessimisme knyttet til møtet og en mulig kuttavtale.
I skrivende stund er den på rett over 32 dollar per fat. Det er en nedgang fra rundt 66 dolllar per fat rundt årsskiftet.
Bare få år etter forrige oljekrise, er oljeindustrien nå inne i en kanskje enda større krise. Tall fra analysebyrået Rystad Energy viser at oljeforbruket i verden har ligget på rundt 100 millioner fat per dag. Men nå når koronaviruset har ført til en svikt i etterspørsel fra blant annet fly og kjøretøy, betyr dette at etterspørselen vil falle med så mye som 28 millioner fat om dagen i april og 21 millioner fat per dag i mai.
Samtidig fylles lagrene opp av olje verden over.
To møter
Det er mye spenning knyttet til det såkalte Opec+-møtet. Men det er også et annet viktig møte denne uken. Fredag skal oljeministrene i G20-landene diskutere hva de kan gjøre for å hindre at energimarkedene i verden skal rakne.
G20 er en internasjonal organisasjon som ble opprettet i 1999. Den betstår av de 19 landene som har definert seg selv og hverandre som de viktigste økonomiene i verden, i tillegg til EU.
Landene representerer 85 prosent av globalt bruttonasjonalprodukt, 66 prosent av verdens befolkning, 75 prosent av internasjonal handel og 80 prosent av globale investeringer.
Fredagens hastemøte blir det første der G20-landene diskuterer ene og alene energispørsmål. Det viser hvor alvorlig de mener denne krisen er. Det er Saudi Arabia, som har presidentskapet i G20, sammen med det internasjonale energibyrået (IEA) som har tatt intitiativ til møtet.
«Norge må med»
Til Financial Times sa IEA-sjef Fatih Birol at krisen har nådd et punkt nå der den vil få betydelige følger for stabiliteten i verdensøkonomien og for millioner av oljearbeidere.
«G20s hovedoppgave er å sørge for og opprettholde økonomisk stabilitet i de globale markedene», sa Birol. Samtidig sa han at han forventer at store oljeprodusenter i G20 vurderer å kutte i produksjonen sin. Det inkluderer land som USA, Canada, Saudi Arabia, Russland og Brasil.
Selv et kutt på 10 millioner fat per dag, som er det alle venter fra Opec+, vil ikke hjelpe stort i markedet i dag. IEA mener at det likevel vil bygge seg opp lagre på 15 millioner fat per dag.
I et blogginnlegg, skrev Nick Butler, professor ved Kings College i London og energikommentator i Financial Times, at Birol også mener Norge på vaere med på denne «kuttdugnaden».
Produksjonsreduksjon
Norge er ikke medlem av G20, og heller ikke Opec. Men vi har vaert med på avtaler med oljekartellet tidligere for å kutte produksjonen. Først mellom 1986–1990, så i 1998–1999 og siste gang i 2002.
I 2002 ble presset fra Opec etter en lang periode med svaert lave oljepriser til slutt for stort for norske myndigheter. Davaerende olje- og energiminister Einar Steensnaes fikk ja fra Stortinget til å innføre produksjonsreduserende tiltak. Oljeselskapene ble pålagt å redusere produksjonen på norsk sokkel med 100.000 fat per dag.
Under den forrige oljekrisen var det flere som tok til orde for at Norge skulle vaere med på å kutte i produksjonen. Da var svaret nei. Men forrige helg åpnet olje- og energiminister Tina Bru for at Norge igjen kan vaere med på kutt, dersom det blir en bred internasjonal avtale.
«Vi har dialog med viktige aktører, inkludert andre oljeproduserende land. Hvis en gruppe av produsenter blir enige om å kutte produksjonen betydelig, vil Norge vurdere et unilateralt kutt hvis det støtter vår ressursforvaltning og økonomi», sa Bru til Bloomberg.
Samarbeid
Hva betyr det egentlig at Norge er med på kuttavtaler for å trekke opp oljeprisen? Opec kaller vi et oljekartell av en grunn, fordi målet er å regulere prisene og kontrollere markedet. En rekke av de store produksjonslandene i Opec er ikke demokratier, og flere er diktaturer. I Norge og EU, som Norge er assosiert medlem av gjennom EØS, er prisfiksing ulovlig.
Et samarbeid med Opec er i prinsippet i strid med Norges medlemsskap i både Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og IEA. Norge har delvis sammenfallende interesser med oljeproduserende land, men samtidig et sterkt økonomisk og politisk fellesskap med konsumentlandene.
I en stortingsmelding fra 1999, i etterkant av kuttene Norge var med på, ble nettopp denne problemstillingen diskutert.
Det som skjedde i 1998, er ikke det samme som skjer i dag. Men noen sammenligninger er det. I 1998 falt prisen betydelig fordi lagrene av olje hadde bygget seg opp, og dette ville ha fortsatt dersom ingen tiltak ble satt inn.
«I denne situasjonen var Norge viktig av to grunner. Jo flere som bidro, jo raskere kunne lagrene bygges ned og tilbudsoverskuddet fjernes. Videre er det grunn til å tro at norske bidrag påvirket viljen til andre produsenter til å yte bidrag», heter det i stortingsmeldingen.
«Oljedugnad»
Produksjonsregulerende tiltak betyr mindre inntekter til både selskapene og staten i en periode. Men risikoen med en vedvarende lav oljepris må nå vurderes å vaere mye større.
Den krisen vi ser i olje- og gassmarkedet så kan få så store følger for både verdensøkonomien og norsk økonomi at vi denne gangen bør si ja til å vaere med på kutt i produksjonen.
Dette er en «oljedugnad», eller redningsaksjon, som alle må vaere med på.
En rekke av de store produksjonslandene i Opec er ikke demokratier, og flere er diktaturer.