Oljedirektoratet tror hver femte letebrønn droppes i år
USIKKERT: OD-sjef Ingrid Sølvberg er bekymret for leverandørene.
Da Ingrid Sølvberg overtok som øverste sjef for Oljedirektoratet (OD) i januar, så det lyst ut. Oljeprisen lå godt over 60 dollar og investeringsnivåene var høye.
Noen måneder senere er alt snudd på hodet. Kombinasjonen av koronapandemi og stupende oljepris har sendt bransjen mot en ny krise.
– Det er en alvorlig situasjon. Både for norsk og global oljenaering. Det er usikkert hva som skjer framover, men vi følger situasjonen nøye, sier Sølvberg til Aftenbladet.
Ti faerre brønner
Det går blant annet hardt ut over mange selskapers letebudsjetter.
– Det er noe vi ofte ser. Når oljeprisen faller, er leting det første som rammes, sier Sølvberg.
Opprinnelig anslo OD at det skulle bores 50 letebrønner i år. Kanskje helt opp mot 57, som var antallet i fjor. Slik blir det ikke.
– Per i dag ser vi at rundt ti letebrønner blir utsatt. Dermed kan vi vente cirka 40 brønner i år. Men bildet kan endre seg framover, sier Sølvberg.
Leverandørene lider
Det betyr at hver femte planlagte brønn ikke blir boret i år. Foreløpig er har direktoratet ikke oversikt over hvilke brønner det er snakk om.
– I tillegg kommer det avlysninger og utsettelser av geofysiske kartlegginger, som seismikk. Dette er jo ikke konkrete brønner, men likevel aktivitet i letebransjen, sier Sølvberg.
OD-sjefen har en oppfordring til oljeselskapene:
– Det er viktig at de balanserer hensynet til egen kontantstrøm med behovet for å ha en levedyktig leverandørindustri, sier Sølvberg.
– Det tar lang tid å bygge opp en solid leverandørindustri, men egentlig ikke så lang tid å bygge ned igjen. Så det er en bekymring vi har når aktiviteten faller, legger hun til.
Produksjonsfall
Også produksjonen på norsk sokkel kan rammes dersom det letes mindre. Fra 2025 går det mot et betydelig produksjonsfall.
– Betydelige redusert leteaktivitet over tid vil påvirke produksjonen på lang sikt.
– Dersom brønnene utsettes ett år, trenger det ikke få ressursmessige konsekvenser. Men hvis vi får mer omfattende utsettelser av leting og prosjekter, vil det få følger, sier Sølvberg.
Hun er mest uroet for de såkalte tidskritiske ressursene. Dette er mindre funn som ligger i naerheten av eksisterende installasjoner. Dersom de skal produseres, må det skje mens disse installasjonene er i drift.
Langsiktig naering
– Vi er bekymret for at vi kommer i en situasjon der vi på sikt mister ressurser i modne områder. Det er tap av ressurser vi er mest opptatt, ikke utsettelser, sier Sølvberg.
– Tenker selskapene langsiktig nok?
– Jeg tror de er ganske flinke til det. Men vi i OD er jo veldig opptatt av å tenke langt fram. Derfor maner vi selskapene til å tenke seg godt om før de tar beslutninger som gjør noe med langsiktigheten i bransjen.
– Det er en veldig langsiktig naering, og det er fort gjort å ta beslutninger som får større konsekvenser på sikt enn det man ser i nuet, sier Sølvberg.