«AEger», krigens første offer
1940: Drønnet fra Boforskanonene vekket folk både på Hundvåg og Tasta. De som hadde utsikt til fjorden, fikk se et syn som skremte et dypt alvor i dem: Midt ute i Byfjorden sendte jageren «AEger» granat etter granat inn i siden på et tysk lasteskip. Klokken var 07 om morgenen den 9. april 1940. Andre verdenskrig var kommet til Stavanger.
Denne artikkelen sto på trykk i Aftenbladet 9. april 2010.
På Hundvåg løp folk ned til robåtene og kom seg på vannet. Dette ville de oppleve på naert hold. Om bord på «AEger» så kaptein Nils Bruun med forskrekkelse på småbåtene som stevnet ut fra land. Skjønte de ikke alvoret? Det var kaos i Oslo og ikke bedre i Bergen. Bruun hadde derfor på egen hånd bestemt seg for at Norge var i krig, og at tyskerne var fienden. Nå var han i ferd med å senke lasteskipet «Roda». Trodde folk det var et skuespill?
Kvelden før hadde kaptein Bruun fått beskjed om å gjøre den to år gamle torpedojageren krigsklar. Problemet var bare at ingen visste hvem som kom til å angripe. England hadde vist i Jøssingfjord at de ikke ville respektere norsk nøytralitet. Tyskerne holdt åpenbart på med ett eller annet, det kom stadig flere meldinger om tyske skip på vei nordover.
Overkonstabel Lars Waage gikk på vakt ved midnatt. Riktignok var den storpolitiske spenningen på bristepunktet, men han så likevel for seg en rolig natt. Under første inspeksjonsrunde gjennom sentrum ble han gjort oppmerksom på en mystisk tysk damper, D.S. «Roda», som lå ute i Byfjorden. Skipet skulle vaere lastet med koks til Sigval Bergesen, men tollerne hadde aldri hørt at Bergesen importerte koks. Etter en kort telefon til kammerset, gikk Waage og konstabel Gabrielsen om bord i «AEger», som da lå utenfor Steinkarkaien, og varslet om at ikke bare lå det et mystisk tysk skip i Byfjorden, den tyske konsulen var også sett rekende langs kaiene midt på natten.
Visste ikke hvem som invaderte
Nils Bruun hadde nettopp fått beskjed over radio om at Bolaerne fort ytterst i Oslofjorden var i kamp. Men han visste ikke hvem som var i ferd med å invadere landet. Meldingen fra de to politifolkene fikk ham imidlertid til å handle. «AEger» la seg i posisjon oppunder Ulsnes. En patrulje på åtte mann ble sendt om bord i «Roda» for å inspisere. Det var alt annet enn lett. Oppå alle lastelukene lå det hauger med koks, og kapteinen var svaert knipsk med opplysninger.
Klokken fem om morgenen sto Nils Bruun på broen med svaert tunge tanker. Han skjønte at Norge var i krig, men klarte ikke å få noen bekreftelse på hvem han skal forsvare byen mot. Han tar en ensom avgjørelse: «Roda» skal tas som prise. Han sender en ny delegasjon over og kapteinen får beskjed om å fire hakekorset. Kanonéren som har kommandoen over de seks norske soldatene, får beskjed om å sette radioen ut av spill. Ordren blir ikke fulgt. Kanonéren mener at han ikke har for
stand på radio. Den forsømmelsen blir «AEgers» skjebne.
Etter å ha sett en stund hvordan tyskerne somler med å adlyde de norske ordrene, mistet Bruun tålmodigheten og bestemte seg for å senke skipet. «Jeg tenkte at er det ikke tyskerne vi er i krig med, så får den norske stat erstatte, og jeg selv få avskjed som sjøoffiser», skrev han i sin rapport etter krigen. Besetningen på «Roda» får beskjed om å rømme skipet, og går i båtene. Men kapteinen og radiomaskinisten blir igjen. De får sendt melding til et annet tysk skip som ligger og venter ute ved Kvitsøy. Derfra går alarmen til Luftwaffe, som er i gang med angrepet på Sola.
To treff, to fly ødelagt
«AEger» retter den 100 millimeters kanonen på fordekket mot forskipet på «Roda». Så gir Bruun ordre om å skyte. Ingenting skjer. Han gjentar ordren, fortsatt uten reaksjon. Først da han for tredje gang kommanderer «Fyr!», skjønner kanonmannskapet at det faktisk er alvor. For første gang siden napoleonskrigene forsvares Stavanger med skarpe skudd.
Det første treffer «Roda» rett i vannlinjen. Nye salver følger. I alt skyter «AEger» 25 skudd mot styrbord side, før hun går rundt tyskeren og treffer henne med nye 25 skudd fra babord. Det er gått en time. Det tyske skipet synker midt i Byfjorden. Det skal senere vise seg at det er fullt av tungt luftvernskyts, ammunisjon, hester og kjøretøy som skulle brukes til okkupasjonen av Stavangerhalvøya.
«Roda» tilhørte det såkalte Ausfuhrstaffel, en forsyningsflåte som skulle sørge for utstyr til å forsvare de store norske kystbyene etter at de var okkupert. Bare ett av de sju skipene kom fram. Noen ble kapret av britene, andre gikk på miner, mens «Roda» ble senket på Stavanger havn. Mens kanonene sender de siste salvene mot «Roda», kommer åtte tyske fly lavt innover Tastaveden og går til angrep på «AEger». Hun forsvarer seg med det hun har av luftvernskyts, en 40 mm Boforskanon og en halvtommers Colter, samtidig som hun går for full maskin i sikksakk utover fjorden. Farten er rundt 25 knop. To ganger treffer hun, ett fly får skutt av halen og nødlander på Randaberg, et annet styrter i Åmøyfjorden, ved Storholmen.
Mistet åtte mann
De tyske flygerne oppdager imidlertid fort at «AEger» bare kan skyte bakover. De tar en sving og kommer inn i lav høyde forfra og er bare 100–150 meter over havflaten når bombene faller. Én av dem treffer «AEger» midt mellom fremre og aktre maskinrom. Hele dekket blir vrengt opp som på en hermetikkboks. Skipssidene blir skjøvet ut, «AEger» stopper brått i sjøen. Hun er ferdig. Nede i maskinrommet ligger sju døde norske soldater. Klokken er blitt ni, slaget er over.
Nils Bruun ser seg om etter hjelp til å evakuere båten, men nå har Hundvågfolket skjønt alvoret og kommet seg på land. Flyene kommer i nye bølger, peprer de overlevende med maskingevaer og slipper flere bomber, en av dem treffer skipssiden uten å eksplodere. Bruun gir de overlevende beskjed om å forlate skipet. Den første båten som forsøker å ta seg inn til Hundvåg blir beskutt av flyene og må vende tilbake til vraket, men etter hvert får de brakt først de sårede og så resten av det 65 mann store mannskapet i land, hvor Hundvågboerne står klar til å få dem i hus. Bruun går med bøyd hode til Rosenberg hvor han får låne en telefon for å melde fra om tapet.
Vraket av den stolte torpedojageren driver omkring i Byfjorden hele dagen, men strander utpå ettermiddagen i Kråkenesbukta på nordsiden av Hundvåg. Når Bruun og noen få andre av mannskapet går om bord, blir de møtt av et syn som de skal leve med resten av livet: På kasingen over aktre maskinrom ligger en sterkt skåldet maskinist og stønner svakt. De trodde han var død da de forlot skipet. Like etter at han er fraktet til Stavanger sykehus, dør også han. «AEger» har forsvart byen så godt hun maktet, men hun har mistet åtte mann. I sjutiden om kvelden står Nils Bruun helt stille og ser tre tyske transportskip, «Tübingen», «Tijuka» og «Mendoza» gli inn Vågen, med hakekorsflaggene skarpe i fargene mot den lyse aprilhimmelen. Den fem år lange okkupasjonen er i gang.