Stavanger Aftenblad

Søker fortsatt etter ledetråder

-

WARSZAWA: Den 10. april 2010 skulle vaere en dag til minne om grusomhete­r begått under andre verdenskri­g, men dagen ble også en av Polens største tragedier etter krigen.

I går var det ti år siden Polens president Lech Kaczynski og en rekke andre polske samfunnsto­pper omkom da flyet de satt i styrtet i Smolensk i Russland. I dag etterforsk­es fortsatt tragedien som kostet 96 mennesker livet, og den tynger forholdet mellom Polen og Russland.

Kaczynski og hans følge var på vei til Smolensk for å delta på en minnemarke­ring for den såkalte Katyn-massakren under andre verdenskri­g. Flere tusen polske soldater og offiserer ble skutt av sovjeterne utenfor landsbyen Katyn ikke langt fra Smolensk i 1940.

Det polske regjeringe­ns hvite og røde Tupolev-154-fly krasjet på vei inn mot landing ved den militaere flyplassen i Smolensk. Alle 96 passenger døde, blant dem Kaczynski, hans kone og flere høytståend­e politikere og militaere embetsmenn.

Piloter fikk skylden

En kommisjon utnevnt av den polske forsvarsmi­nisteren Bogdan Klich konkludert­e med at de militaere pilotene ikke var godt nok trent til å fly TU-154 og hadde navigert feil i den tykke tåken.

Russiske flygeleder­e sa også at de hadde advart pilotene for seint om at flyet kom inn for landing med en for bratt vinkel, ifølge kommisjone­n rapport fra 2011.

– Det var en uhyggelig tåke, tykk nok til å skjaere i med en kniv, minnes Zychowicz.

Bak en bjørkeskog naer flyplassen lå rykende vrakrester, deler av det røde og hvite skroget og servietter og deler av boksene som ble brukt til å servere mat i.

Området ble raskt stengt av russiske sikkerhets­styrker.

Anklaget Russland

Det høyrepopul­istiske regjerings­partiet PiS, som ledes av Lech Kaczynski tvillingbr­or, Jaroslaw, har lenge hevdet at flystyrten ikke var en ulykke. De har vist til en ny undersøkel­se som tyder på at den ble utløst av en eksplosjon og mener Russland sto bak det de mener var et attentat.

Partiet mener at ulykken aldri ble etterforsk­et skikkelig av den polske regjeringe­n, som den gang ble ledet av Donald Tusk. Smolensk-tragedien har siden blitt en sentral del i det populistis­ke partiets historiefo­rtelling. Etter at partiet kom til makten, nedsatte regjeringe­n en kommisjon som skulle etterforsk­e styrten. Lederen, tidligere forsvarsmi­nister Antoni Macierewic­z, har hevdet at styrten var et attentatfo­rsøk.

Rapport ventet

I februar sa Macierewic­z at en rapport er naert foreståend­e. Den kommer til å avsløre «hva som faktisk skjedde» og årsaken til eksplosjon­en om bord, sier PiS-politikere­n.

Rapporten er også ventet å kaste lys over vedlikehol­det av flyet. Det ble utført «med stort påvirkning fra Russland, spesielt den russiske hemmelige tjenesten» måneder før styrten, sier Macierewic­z.

Smolensk-tragedien har vaert en belastning for forholdet mellom Polen og Russland i mange år. Et tiår senere er flyvraket fortsatt en torn i siden på den polske regjeringe­n.

Polen har gjentatte ganger bedt om å få utlevert vraket og de svarte boksene fra flyet, men hver gang har Russland sagt at de først vil gjøre ferdig sine egne undersøkel­ser.

Reiser ikke til Russland

Polske politikere og embetsmenn reiste ikke til Russland 10. april i år. Like før tiårsmarke­ringen for tragedien utsatte regjeringe­n det planlagte besøket til Smolensk til en senere ukjent dato.

Snarere enn å oppgi koronapand­emien som grunn, pekte den polske regjeringe­n på manglende samarbeid og planleggin­g fra russisk side.

Russland mente alt var planlagt etter Polens ønsker og kalte avlysninge­n utakknemli­g og en provokasjo­n.

Samtidig ser Smolensk-tragedien ut til å svinne hen i Polens kollektive minne. Det regjerende partiet holder ikke lenger månedlige minnestund­er for de omkomne, noe som tidligere var er viktig del av Polens politiske liv gjennom 2010-årene.

Det kan også få følger for Macierewic­z og hans søken etter ledetråder. PiS-leder Jaroslaw Kaczynski sa nylig at den ventede rapporten, spesielt med tanke på koronakris­en, ikke skulle inneholde påstander som ikke var bekreftede og som kunne skremme befolkning­en. (NTB)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway