Like før forskere ville om bord i «Kielland» for å undersøke spor etter en eksplosjon, ble plattformen senket

GRANSKING: I nattens mulm og mørke ble en metallstump skåret av et av stagene til «Alexander L. Kielland»plattformen. Analyser viste klare indikasjoner på en eksplosjon.

Nå har Riksrevisjonen fattet interesse for eksplosjonsteorien i sin gjennomgang av «Kielland»-ulykken.

Det er en av forskerne ved Universitetet i Oslo som nå skriver til Riksrevisjonen i tydelige ordelag at «Alexander L. Kielland» med stor sannsynlighet var utsatt for en eksplosjon.

«Eksplosjonen på plattformen kunne ha oppstått som følge av at en av sveisegassflaskene gikk i stykker eller at det var eksplosjoner av eksplosiver som anvendes ved slokning av store gass- og oljebranner ved hjelp av blåsemetoden. Etter å ha sett bruddene, var vi overbevist over at årsaken til katastrofen var en eksplosjon. Eksplosjonen kunne ha ristet konstruksjonen slik at sveisesømmene i stag D2 også kunne ryke, og resten falt sammen i en dominoeffekt», skriver sivilingeniør Przemyslaw Zagierski et brev til Riksrevisjonen.

Det var Riksrevisjonen som tok kontakt med Zagierski tidligere i vinter og ville intervjue han om funnene som indikerte mulig eksplosjon om bord på plattformen. Zagierski arbeidet ved fysisk institutt på Universitetet i Oslo hvor han på oppdrag undersøkte en del av D4-staget på «Alexander L. Kielland» i 1983.

Nylig skrev Aftenbladet om omfattende arbeid på plattformen like før den havarerte.

Plattformen ble senket Undersøkelsene viste klare indikasjoner på at det var spor etter en eksplosjon i skråstaget D4 på «Alexander L. Kielland». Men for å verifisere disse indikasjonene ytterligere, sto Zagierski klar med et studentteam for å jobbe videre med forsøkene.

– Med en gruppe av nye studenter ville vi dra til Stavanger for å finne det mest deformerte av eksplosjonsstedet, men plattformen var borte, den ble senket, og vi ble forbauset av at så masse verdifullt stål ble tapt, skriver Zagierski i brevet.

Han legger til at han ved lanseringen av boka «Alexander L. Kielland»-ulykken: Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene», hvor han var invitert til et møte for å legge fram sine undersøkelser våren 2017, ble avbrutt på en ubehagelig måte av Torgeir Moan. Moan var granskingskommisjonens tekniske ekspert i sin tid. Moan har ikke svart på Aftenbladets henvendelser i sakens anledning. Han har de siste årene vaert granskingskommisjonens talsmann utad etter at kommisjonens leder, Thor Naesheim, døde.

Stavanger Drillings teori «Alexander L. Kielland» havarerte i Nordsjøen 27. mars 1980. 123 mennesker døde og 89 ble reddet. Dagen etter ulykken lanserte rederiet Stavanger Drilling som eide plattformen at ulykken kunne skyldes en eksplosjon. Fredag 28. mars 1980 uttalte Alf Kaasen, direktør i Stavanger Drilling, og plattformsjefene Kjetil Hauge og Odd Halvorsen på «Alexander L. Kielland» at det måtte ha skjedd en eksplosjon om bord på plattformen som forårsaket katastrofen.

De trakk fram at det nylig var installert sveiseanlegg om bord på Kielland, etter pålegg fra Sjøfartsdirektoratet. Det var Unitor Offshore i Sandnes som sto for monteringen av anlegget.

– Men hvis det virkelig har skjedd en eksplosjon her, så har trolig to av de seks stagene som stiver av D-søylen røket tvers over. Dermed har søylen vridd seg og gått i stykker, mente Kaasen, Halvorsen og Hauge.

Kjell Willy Rolandsen i Unitor mente at en eksplosjon i gassveiseanlegget var utelukket, men han føyde til at det var lov

lig å bringe to gassflasker rundt på plattformen. Han anså det som utelukket at disse skulle ha eksplodert.

Det hører med til historien at neste dag trakk direktør Alf Kaasen tilbake antagelsen om gasseksplosjon:

– Ut fra det som ble vist i norsk fjernsyn, mener jeg å kunne slå fast at det ikke har vaert en eksplosjon om bord. Dersom det var det nye gassanlegget som eksploderte, ville bruddet ha vaert et annet sted enn det som er tilfelle, sa Kaasen i Aftenbladet lørdag 29. mars 1980. Kaasen understreket gassanlegget, men ikke gassflasker, som det altså var mulig å flytte rundt etter hvor dette var nødvendig.

Sjekket ikke under vann

Det som på mange måter begravde sporet om eksplosjon på Kielland i første omgang, var granskingskommisjonen selv. Granskingskommisjonen ble satt ned den 28. mars, og mandag den 31. mars 1980 besøkte kommisjonen den avrevne D-leggen som lå i Linesundet i Åmøyfjorden utenfor Stavanger.

Med seg hadde kommisjonen ekspert Kristen Rønning fra våpenskvadronen på Sola hovedflystasjon som skulle komme med en uttalelse om mulig sprenging som medvirkende årsak til havariet.

Rønning konkluderte med følgende den 1. april 1980: «Etter de visuelle undersøkelser jeg foretok på og i naerheten av de tilgjengelige bruddsteder, kan jeg bekrefte at ingen deler av den undersøkte konstruksjon baerer tegn på skader forårsaket av eksplosivladninger», skrev Rønning i sitt notat, hvor han selv understreket «de tilgjengelige bruddsteder».

Men allerede dagen før skrev granskingskommisjonen i sitt arbeidsnotat den 31. mars:

«Ut fra en overflateinspeksjon mente sprengningseksperten – kaptein Rønning – med så godt som med sikkerhet å kunne fastslå at noen eksplosjon eller noen form for sabotasje kan utelukkes.»

I granskingskommisjonens rapport, som ble levert i mars 1981, skrev kommisjonen følgende om eksplosjon:

«Rapporten og dens vurderinger er begrenset til den type ulykke man her har stått overfor. Rapporten beskjeftiger seg således ikke med andre ulykkessituasjoner, f.eks. eksplosjonsulykker. Enhver rimelig tids ramme for arbeidet ville i så fall ha blitt overskredet.»

For mange har granskingskommisjonens rapport ført til fle