Hva skjedde med brexit?
KOMMENTAR: Det blir mer og mer tydelig at Storbritannia styres av en overklassegjeng uten peiling på virkeligheten.
Denne ukens hendelser i Storbritannia har vaert preget av avsløringer om at statsminister Boris Johnsons naere rådgiver Dominic Cummings hadde brutt de strenge restriksjonene myndighetene har innført under koronakrisen.
Cummings og hans kone, som da hadde symptomer på covid-19, reiste 27 km til grevskapet Durham nord i England for å sikre barnevakt til sønnen i tilfelle de skulle bli syke. Mens resten av befolkningen ble bedt om å holde seg hjemme og unngå reiser, reiste de halve landet.
Ironisk nok var det nettopp han som kom på og sørget for at slagordet «Stay home» ble brukt i kampanjen for å få alle til å bli hjemme. Det har ført til opprør både blant folk flest og i politiske kretser.
Cummings fikk støtte fra sin sjef, Johnson. Men tirsdag ble det kjent at Douglas Ross, et konservativt medlem av den britiske regjeringen, trakk seg i protest mot Cummings.
Protester
Det er derfor kanskje ikke så rart at dette førte til protester utenfor Cummings’ hjem i London. Der dukket det også opp en varebil med en stor tv-skjerm som spilte av Johnsons tale der han oppfordret folk til å bli hjemme – «stay home». Cummings var også hjernen bak brexitstrategien og slagord som «Take back control».
Varebilen tilhørte Led by Donkeys, en etter hvert ganske profesjonell aksjonsgruppe mot brexit. Hovedstrategien deres har vaert å ta twittermeldinger eller slagord fra de britiske toppolitikerne som kjempet for brexit, og legge dem ut på store reklametavler for å vise «hykleriet» i meldingene.
Organisasjonens navn kommer fra uttrykket «Lions led by donkeys», en referanse til britiske soldater under første verdenskrig som ble ført i døden av inkompetente og likegyldige ledere.
Da gruppen begynte med dette i 2016, valgte de ut det dem mente var de fire mest oppsiktsvekkende twittermeldingene. En av dem var fra Michael Gove, den nåvaerende britiske brexit-ministeren: «Dagen etter at vi stemmer for å forlate EU, holder vi alle kortene på hånden og kan selv velge den veien vi vil gå».
Siden da har det vel heller vaert som i «A long and winding road» av Beatles.
Det går bra, eller?
Gove, som da han var undervisningsminister tidlig på 2010-tallet hadde Cummings som politisk rådgiver, var en av de fremste forkjemperne for brexit. Han og statsminister Boris Johnson har som mål at landet skal vaere helt ute av EU ved årsskiftet, når den 11 måneder lange overgangsperioden er over.
I forrige uke påsto Gove at «brexit-forhandlingene går bra». Han mente det bare var noen filosofiske uenigheter, og at EU bare måtte vaere litt mer fleksible.
Man kan kanskje lure litt på Goves definisjon av hva som er bra. For ifølge EUs sjefforhandler, Michel Barnier, er Storbritannias krav «fullstendig urealistiske». Han advarte mot at forhandlingene kommer til å bli helt fastlåste, og at EU nå forbereder seg på en såkalt «no deal»brexit, et brudd uten avtale.
De fleste skjønner at dette ikke er en god idé. Det skjønner sauebøndene i Wales, de store produsentene som er avhengige av EU, alle som eksporterer varer, finansinstitusjonene og vanlige folk.
Michael Gove, derimot, mener at koronakrisen kan komme til å føre til at EUforhandlerne har andre ting å tenke på, og at de derfor vil komme til å gi litt mer. Noe blant andre Frankrikes finansminister Bruno Le Maire kontant har avvist.
Utsettelse?
Labour-partiet har, for å forhindre enda mer arbeidsledighet og økonomiske vanskeligheter på grunn av koronakrisen, bedt regjeringen utsette overgangsperioden. Parlamentsmedlemmer fra Det skotske nasjonalpartiet, Liberaldemokratene og De grønne har skrevet et brev til Barnier der de støtter en forlengelse av overgangsperioden.
Men etter den tredje runden med forhandlinger, brøt kaoset løs da Storbritannias sjefforhandler, David Frost, fyrte løs mot Barnier og sa at han krevde at EU gir mer i neste runde med forhandlinger 1. juni.
Storbritannias krav har av professorer i politikk i landet blitt kalt «ekstremt dumdristige», «fantasifulle» og «fullstendig urealistiske».
Det er ønsketenkning å tro at EU vil gi et land som ikke lenger ønsker å vaere medlem, muligheten til å velge hvilke ordninger de vil vaere med på og ikke. Det ville bety enden for EU. I tillegg er det ubalanse i forhandlingsposisjonene når et land med rundt 65 millioner mennesker skal blir enig med en handelsblokk med et innbyggertall på rundt 450 millioner innbyggere.
Hva nå?
Ifølge The Guardian kommenterte et parlamentsmedlem, som ikke ville bli sitert, folks reaksjoner på statsminister Boris Johnsons støtte til Cummings på denne måten: «Han påstår han er en del av en regjering av folket som er motstandere av ’eliten’, men alt han er gjort er å vise forakt for folket jeg representerer.»
Både Cummings’ egen historie om hvorfor akkurat han skulle få lov til å reise under pandemien, eller om hvordan han kan endre reglene slik at det passer ham, illustrerer det samme som den britiske regjeringen holder på med i forhandlingene med EU.
I det hele tatt forteller det oss en god del om den politikken som har blitt ført i landet siden rundt årsskiftet.
Cummings representerer skiftet fra en britisk regjering som var en del av det globale fellesskap, til en gjeng med det som oppfattes som selvsentrerte, hensynsløse og kravstore mennesker fra en annen verden enn den folk flest lever i.
Det blir mer og mer tydelig at Storbritannia styres av en overklassegjeng uten peiling på virkeligheten.
Storbritannias krav har av professorer i politikk i landet blitt kalt «ekstremt dumdristige», «fantasifulle» og «fullstendig urealistiske».