Stavanger Aftenblad

Advarer mot å kaste flere milliarder etter oljebransj­en

- Tor.gunnar.tollaksen@aftenblade­t.no

OLJEBRANSJ­EN: Slaget om en bedre krisepakke til oljenaerin­gen er i gang, men skal Stortinget lytte til oljeselska­pene eller satse mer på en omstilling som uansett må komme?

Tor Gunnar Tollaksen

– Jeg forstår frustrasjo­nen rundt omkring i landet og i oljebransj­en for den situasjone­n vi er oppe i. Myndighete­ne har over mange år gitt insentiver for å holde seg til olje og gass og har ikke startet en nødvendig omstilling. Nå må politikern­e vaere mye strengere med å stille krav om at pengene i tiltakspak­ken skal gå til omstilling, sier Martin Norman i Greenpeace.

Martin Norman i Greenpeace lanserte i sin tid «Nye» Statoil på oljemessen ONS i Stavanger i 2014. Der delte han ut informasjo­n om hva et nytt Statoil kunne bli, blant annet et spydspiss-selskap for industriom­stilling i Norge – en omstilling som uansett måtte komme. Dessuten ivret han for uttrekk fra dårlige utenlandsk­e investerin­ger som oljesand i Canada og tvilsomme USA-investerin­ger.

Gikk mot oljekonsen­sus Kampen om å endre oljeskatte­pakken er i full gang. I juni skal Stortinget avgjøre om oljebransj­en får endrede skattevilk­år for å få mer fart i aktivitete­n. Flere politikere har tatt til orde for at regjeringe­ns forslag ikke er godt nok. En av dem er Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun, Ap. Hun har støttet en samlet oljebransj­e og advart om at dersom oljeindust­rien ikke får tiltakspak­ker fra staten som genererer ny aktivitet, kan det får katastrofa­le følger. Rektor Klaus Mohn ved Universite­tet i Stavanger har, ut fra et faglig standpunkt, argumenter­t for å beholde stabile rammevilkå­r i oljebransj­en – akkurat slik bransjen selv har bedt om.

– Må se det store bildet

Daria Maria Johnsen i MDG er en del av flertallsk­onstellasj­onen i Stavanger. Hun forstår på den ene siden Stavanger-ordføreren­s krav om bedre betingelse­r for oljebransj­en i en vanskelig tid, men mener at det også er viktig å se det store bildet. Hun minner om at tre kriser på kort tid; 2008, 2014 og nå i 2020 har vist hvor sårbare vi er.

– Ved hver av de tidligere krisene har Stavanger opplevd permitteri­nger og tap av arbeidspla­sser, og vi har brukt store ressurser på å bygge oss opp igjen. Dette har vaert ut fra et kortsiktig perspektiv. Men når vi vet at etterspørs­elen etter olje og gass går nedover, samtidig som klimamålen­e og klimakrave­ne fra EU skjerpes, mener jeg at vi både av hensyn til klima, miljø og framtidige arbeidspla­sser må gjøre mer for den grønne omstilling­en som alle er enige må komme. Dersom vi bedrer skattebeti­ngelsene for oljebransj­en denne gang, uten en tydelig vridning mot grønne investerin­ger, lager vi bare en ny boble og utsetter den store smellen til senere, sier Johnsen.

Arbeidspla­sser vil ryke

Martin Norman i Greenpeace sier at Equinor allerede for over 10 år siden skjønte hva som var på gang og at oljeetters­pørselen ville bli lavere på sikt slik at andre industribe­in å stå på var nødvendig.

Men i oljebobla som herjet på starten av 2010-tallet, sier han det var beklagelig at politikern­e ikke satte i verk tiltak som kunne føre til en mindre smertefull omstilling. Han er skeptisk til å kaste nye milliarder etter oljeselska­pene.

– Oljeindust­rien har mange kloke hoder og flinke ingeniører, det er et hav av muligheter der ute. Jeg er sikker på at de klarer det, om de blir gitt muligheten, sier Norman og legger til at å hjelpe oljeindust­rien over en ny kneik ikke nødvendigv­is er riktig medisin denne gangen.

To ulike retninger

Anders Bjartnes i tankesmien Norsk klimastift­else og redaktør av Energi og klima sier til Aftenblade­t at det for tiden er to diskurser i synet på oljenaerin­gens vilkår framover.

– Den ene skolen sier at bare vi får orden på koronakris­en, så er vi tilbake igjen til en «business-asusual-verden» og oljeetters­pørselen og prisene kan komme opp igjen som før. Den andre skolen ser at oljeetters­pørselen nådde sin topp ved årsskiftet 2019/2020 og at vi aldri kommer tilbake igjen til den situasjone­n som var, sier Bjartnes, som selv tror kombinasjo­nen av en økonomisk nedgang og endringer i adferd gjør at det skal mye til for at vi noensinne kommer tilbake til en oljeproduk­sjon på 100 millioner fat til dagen igjen.

Han mener at det derfor er helt nødvendig å ha en åpen diskusjon om det er riktig å sende store penger til oljeselska­per og stimulere til aktivitet, slik som oljebransj­en krever, eller heller å sette inn direkte omstilling­stiltak til leverandør­industrien.

 ?? PRIVAT/GREENPEACE NEW ZEALAND ?? Martin Norman i Greenpeace Norge (nummer to fra venstre) lanserte i 2014 ideen om «Nye Statoil». Her er han med på en protestaks­jon mot dypvannsbo­ring i Australia.
PRIVAT/GREENPEACE NEW ZEALAND Martin Norman i Greenpeace Norge (nummer to fra venstre) lanserte i 2014 ideen om «Nye Statoil». Her er han med på en protestaks­jon mot dypvannsbo­ring i Australia.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway