– Naivt å tro at fengselsstraff hjelper
UENIG: Advokat Anne Kroken er ikke enig i at unge lovbrytere blir tatt på med silkehansker.
Kroken har ved en rekke anledninger bistått tiltalte ungdommer i retten. Ungdommer som var under 18 år da de begikk den straffbare handlingen de var tiltalt for. Er du over 15 år kan du straffes. De aller faerreste straffes imidlertid med ubetinget fengsel.
– Jeg ser gjerne at det opprettes lokale ungdomsplasser enten i Stavanger fengsel eller i Åna fengsel. Ikke for å legge forholdene til rette for å dømme flere ungdommer til fengsel, men for å sikre tilrettelagte fengselsplasser for ungdommer som i dag faktisk blir dømt til fengsel, sier Kroken.
Når Aftenbladet snakker med advokaten, er hun på vei til Åna for å møte en klient.
– Jeg er ofte i fengsel og én ting kan jeg si; I dag er det helt umulig å skjerme ungdommer fra andre innsatte. Samtidig er jeg redd for at flere ungdomsplasser kan bli brukt for å reagere med fengselsstraff oftere overfor ungdommer. I beste fall er det naivt å tro at strengere straffer vil ha en forebyggende effekt. Ingen forskning underbygger dette, sier den rutinerte forsvarsadvokaten.
Hensiktsmessig reaksjon
Er det likevel slik at vi syr puter under armene på unge lovbrytere? Er det ikke viktig at den som gjør seg skyldig i for eksempel grov vold får en merkbar straff? Jo, mener Kroken, men hun er uenig i at unge lovbrytere blir tatt på med silkehansker.
– I desember i fjor ble en 19-åring dømt til 12 års forvaring i Varhaug-saken. Han var under 18 år da drapet skjedde. Dette er den fjerde personen som er dømt til forvaring i Norge for lovbrudd begått før fylte 18. Dette er et argument mot at ungdommer blir tatt på med silkehansker, sier Kroken.
Hun er enig i at også ungdommer må få en merkbar straff om de bryter loven, men mener at dette ivaretas gjennom andre reaksjoner enn ubetinget fengsel.
– I Norge har vi flere saerreaksjoner, som for eksempel ungdomsstraff, hvor gjerningspersonen og offeret møtes, og hvor det settes strenge og gode rammer for domfelte. Det er ikke slik at ungdommer ikke skal straffes, men reaksjonen må vaere hensiktsmessig. Målet må vaere å unngå nye kriminelle handlinger. Det gjør vi ikke ved å sette ungdommer i fengsel, sier advokaten.
Roper på rettferdighet
– Men kan ikke bruken av ubetinget fengsel virke avskrekkende? Kan ikke faren for å havne i fengsel forebygge for eksempel grov vold?
– Når en person under 18 år skal dømmes, skal hensynet til barnet veie tungt. Da skal hensynet til å straffe strengt kun for å statuere et eksempel vike. Straff utenfor fengsel kan uansett også vaere følbar. Både samfunnsstraff og å bli dømt til å betale offeret erstatning er reaksjonsformer som pålegger den som dømmes strenge vilkår i lang tid, sier Kroken.
I stedet for strengere straffer mener hun at det burde blitt bevilget mer ressurser til politi og barnevern. Den beste forebyggingen, mener advokaten, er tett oppfølging av unge lovbrytere.
– Kan ikke de som dømmes for for eksempel grov vold få god oppfølging i fengsel?
– Først og fremst: Ungdommer under 18 år skal som hovedregel ikke dømmes til fengsel. Det kan utelukkende skje i saker hvor det anses som saerlig nødvendig. Dette er nedfelt i straffeloven og barnekonvensjonen.
– Når det er sagt; Jo. Teoretisk sett kan de få god oppfølging i fengsel. I praksis skjer ikke det. Det er ikke gode nok rehabiliteringstiltak i norske fengsler. Det har aldri vaert godt nok, og det har blitt vesentlig forverret etter at myndighetene de siste årene har valgt å legge ned flere tiltak. Ungdomsfengselet er noe bedre rustet. I ungdomsavdelingen i Bjørgvin fengsel i Bergen vet jeg at det gjøres mye godt arbeid. Problemet melder seg når ungdommene kommer ut igjen i samfunnet. Da er oppfølgingen borte og faren for ny kriminalitet stor, sier Kroken.
I den tilbakevendende debatten om ungdommer og straff opplever hun at flere mener at offeret blir glemt.
– Det ropes om at vi må se det fra offerets side. Jeg mener at vi allerede gjør det. Bistandsadvokatordningen er betydelig utvidet og erstatningsnivået i for eksempel voldssaker har steget. Slik systemet er bygget opp i Norge er vi godt rustet til å ivareta både fornaermede og tiltalte, sier hun.