– Saken er en evig aerekrenkelse skapt av staten
DOM: Advokatene Arvid Sjødin og Bent Endresen mener at Norge bryter de europeiske menneskerettighetene så lenge den sivilrettslige dommen mot Birgitte Tengs fetter blir stående.
I 1998 ble fetteren frifunnet i Gulating lagmannsrett for drapet på sin kusine. De tre fagdommerne dømte ham likevel til å betale 100.000 kroner i erstatning til sin onkel og tante.
I 22 år har fetteren kjempet for å få opphevet den sivilrettslige dommen, og i 22 år har han fått avslag. Nå ankes det siste avslaget – en kjennelse fra Agder lagmannsrett fra mai i år – til Høyesterett.
I anken skriver fetterens forsvarere, advokatene Arvid Sjødin og Bent Endresen, blant annet at Agder lagmannsrett har tatt parti med motparten i saken. Samtidig mener han at lagmannsretten helt ser bort fra fetterens rettigheter.
Ikke sannsynlighetsovervekt Grunnen til at en som blir frifunnet for straff likevel kan bli dømt til å betale erstatning i samme sak er at beviskravet er lavere i sivilrettslige saker. For å bli dømt strafferettslig kreves at skyld er bevis «utover enhver rimelig tvil». For å dømmes sivilrettslig kreves «sannsynlighetsovervekt». I dette tilfellet: At det er mer enn 50 prosent sannsynlig at det var fetteren som tok livet av Birgitte.
I anken til Høyesterett peker Sjødin og Endresen på to moment. y Det eneste beviset mot fetteren var hans egen tilståelse. En tilståelse som kom ved hjelp av en avhørsteknikk politiet siden har gått helt bort fra. Tilståelsen ble også trukket. y Brevet fra Sør-Vest politidistrikt som Sjødin mener at renvasker fetteren. I brevet skriver politiinspektør Lars Ole Berge at fetteren verken er siktet eller mistenkt i den nye etterforskning av den 25 år gamle drapssaken.
Med den nye informasjonen mener fetterens forsvarere at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at deres klient tok livet av Birgitte. Fetteren ville aldri blitt dømt til å betale erstatning om saken hadde gått i dag, mener de.
Stor belastning
De samme argumentene spilte Sjødin inn for Agder lagmannsrett i begjaeringen om gjenåpning. Likevel valgte lagmannsretten å avvise begjaeringen. Hvorfor? Fordi Agder lagmannsrett, som Høyesterett
gjorde det så tidlig som i 2010, kom til at begjaeringen om gjenåpning var for sent fremsatt.
I dommen fra lagmannsretten skrives det videre at fetterens gjentatte begjaeringer gjennom årenes løp om gjenåpning, er en svaert stor belastning for Birgittes foreldre.
I ankeskrivet til Høyesterett spør Sjødin og Endresen om det ikke skal tas hensyn også til belastningen det er for hans klient å ha den sivilrettslige dommen hengende over seg.
«Agder lagmannsrett tar også feil når det gjelder hvilke hensyn som gjelder i en sak av denne karakter. Retten ser hensynet til de pårørende og deres uriktige utpeking av gjerningsmann, høyere enn å rette opp en uriktig dom om erstatning for drap», skriver advokatene, som mener den aktuelle kjennelsen fremstår som «et feilgrep».
Sjødin og Endresen stanser ikke der. I anken skriver de at lagmannsretten argumenterer for at en uriktig dom blir stående for alltid, «fordi de pårørendes behov for ro har en større verdi enn ankende parts krav om retting av en uriktig dom.»
Fetterens forsvarere mener at lovgiveren ikke så for seg at en som blir frifunnet for drap likevel kan bli dømt til å betale erstatning i drapssaken da lovene ble laget.