Odfjell Drillingsjefen fryktet for selskapets fremtid
OLJÅ: – Når du sitter på toppen, er det ikke alt du kan dele med andre, sier Simen Lieungh, sjef i Odfjell Drilling.
I april i år nådde oljeprisen sitt laveste nivået siden årtusenskiftet. Norge hadde innført de strengeste bevegelsesrestriksjonene i fredstid, og verdensøkonomien var i ferd med å bremse opp.
I flere uker tenkte Simen Lieungh, sjef for bergensbaserte Odfjell Drilling, at selskapets kunder kunne erklaere «force majeure» og si fra seg kontraktene de var avhengig av.
Konkurs var en del av utfallsrommet, sier Lieungh, som har nesten 3000 ansatte i en rekke land under seg.
– Hvis kundene erklaerer «force majeure» får du noe kompensasjon en stund, men så er det slutt. Hvis det varer, kan selskapet gå konkurs. Det var i høyeste grad reelt, sier Lieungh.
– Da hadde jeg noen dårlige netter, sier han.
Lange turer i skogen
Som øverste leder er det ikke alt man kan drøfte med andre. Selskapet må fokusere på det man kan gjøre noe med, sier Lieungh. Resten får man holde for seg selv.
– Det er klart det preger en. Det er en del av det å vaere på toppen, da er du alene. Hvis du begynner å snakke om alt som kan gå galt så blir bare folk nervøse, sier han.
En pandemi, og priskrakk i oljemarkedet, er eksempler på slike ting man ikke får løst fra et kontor i Bergen. Da gjelder det å ta seg en tur i skogen, sier Lieungh.
– Den du kan dele det med, er bikkja. Hun er vel en av dem som har fått vite mest om Odfjell. Jeg har snakket mye med henne, på lange turer i skog og mark, sier Lieungh, og ler litt.
– Det verste er at det er sant. Jeg høres kanskje litt ut som en «maniac», men du verden som det hjelper. Man får tenkt litt gjennom ting når man sier de høyt, sier Lieungh.
Reddet av Nordsjøen
Odfjell Drilling har de siste årene rendyrket satsingen på oljerigger som tåler spesielt tøffe forhold, lik de man finner i Nordsjøen. I global sammenheng regnes dette som et relativt lite, men stabilt marked.
Dette har selskapet nytt godt av når krisen nå satt inn.
Også Stortingets oljepakke kommer godt med. Analysebyrået Rystad Energy venter at pakken vil øke lønnsomheten i nye felt dramatisk, og vil treffe Odfjells norskfokuserte nisje med naermest kirurgisk presisjon.
– Oljepakken har gjort at jeg endret synet på utviklingen, ja, sier Lieungh. Fra 2022 og frem til 2026–28 venter han at pakken vil gi et vesentlig bidrag på investeringene på norsk sokkel.
– Her har myndighetene gjort en kjempejobb. De har sikret at omstillingen ikke går for raskt, slik at folk ikke faller av på veien, sier Lieungh.
Til neste år, før pakken får sin effekt, tror han imidlertid at aktiviteten vil bli lavere enn i år. Kanskje det laveste nivå på mange tiår, sier han.
Bør skrape gamle rigger
Så langt har nedgangen ført til en opphopning av relativt gamle rigger uten oppdrag langs norskekysten. Odfjells egen «Deepsea Bergen», bygget i 1983, står nå stasjonert og ledig på Ågotnes utenfor Bergen.
– Oljeselskapene vegrer seg for å bruke disse gamle riggene. På et eller annet tidspunkt må man si at disse riggene fra 70- og 80-tallet er for gamle, sier Lieungh, og innrømmer at «Deepsea Bergen» er i denne kategorien.
– Vi ser på muligheten for den nå. Vi skal ta en beslutning til høsten, sier han.
Brant seg internasjonalt Foruten «Deepsea Bergen» har Odfjell Drilling idag fem relativt nye rigger, som er akkurat det aktørene i Nordsjøen pleier å etterspørre. Selskapet har imidlertid ikke alltid holdt seg til de hjemlige forholdene.
Lenge eide selskapet også to såkalte boreskip, som kan brukes til å bore og pumpe opp olje på dypt vann i store deler av verden. I forrige nedtur, i 2015–16, gikk imidlertid begge disse konkurs, og ble solgt til Tyrkia for «nesten ingenting», ifølge Lieungh. Verdier for flere hundre millioner dollar gikk bort.
Det var etter dette tapet Odfjell bestemte seg for å gå tilbake til røttene i Nordsjøen.
– Vi har hatt flere muligheter for å satse på boreskip igjen, men vi har holdt oss hjemme. Det internasjonale er krevende, og andre kan det bedre, sier Lieungh, som nå venter en «ganske solid» vraking av selv nye boreskip verden over.
Han vil imidlertid ikke slutte seg til kritikerne av Equinor og deres internasjonale satsing, som viste seg å gi svaert store tap.
– Man gjør det i beste mening, og selskapet mente det var riktig den gang, sier Lieungh.