Sommerfuglen som kristent symbol

DAGENS ORD: Sorg er en skygge av kjaerlighet. For det vitner om en kjaerlighet til et menneske vi var glad i. Noen sier at sorgen går over. Men sorgen går ikke over, den forvandles og blir til noe annet. Det er det sorgen handler om. Det er kanskje også det livet og døden handler om; forvandling. På den fiolette stolaen min, den som jeg blant annet bruker ved begravelser, har jeg et brodert bilde av en sommerfugl. Sommerfuglen er et gammelt kristent symbol. Et symbol på transformasjon og på håpet om nytt liv. Larven lever livet sitt slik larver gjør her på jorden og går etter det inn i sin grav, kokongen. Det kan se ut som om alt stopper opp der. Men tiden går, og ut fra kokongen kommer så den vakreste sommerfugl. Sommerfuglen symboliserer hva Gud har kraft til å gjøre; å gjøre oss oppreiste når vi er svake, å snu håpløshet til håp, å gjøre død til liv igjen. Gud kan skape en sommerfugl av en larve. Gud kan skape liv av død.

Vårt håp, i møte med døden, er at vi en gang skal vende tilbake til Gud, som er kjaerlighetens opphav. I Paulus’ brev til Filipperne kan vi lese at Gud «skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten.» Eller som Henrik Wergeland så vakkert har beskrevet det i det eneste diktet hans som er med i Norsk Salmebok: «Og alle verdens mennesker og alle kongebud, ei gjøre kan en sommerfugl, det kan alene Gud.»

Sommerfuglsymbolikken viser noe helt sentralt om det kristne håpet.

«Den prektigkledde sommerfugl er fløyet fra Guds hånd,» synger vi. Tenk på det neste gang en sommerfugl flyr foran deg eller lander på hånden din!