Stavangerpolitikere stemte ut «kjaerlighet»
STAVANGER: Ordet «kjaerlighet» ble byttet ut med ordet «omsorg» da kommunestyret i Stavanger behandlet kvalitetsmeldingen til barnevernet. Det skaper reaksjoner.
– Ordet kjaerlighet ble del av formålet til barnevernet, etter barnevernloven. Derfor er det overraskende at lokale politikere velger å ta ut dette ordet. Kvalitetsmeldingen skal vel svare på formålet til barnevernloven, sier Marit Sanner, leder i Forandringsfabrikken, et senter som henter inn kunnskap fra barn blant annet om barnevernet.
Mandag behandlet kommunestyret den årlige kvalitetsmeldingen til barnevernet. Her foreslo Høyres Cille Ihle å bytte ut ordet «kjaerlighet» med «omsorg».
– Det er et ord i planen jeg synes er problematisk. Det er vanskelig å pålegge andre å yte kjaerlighet. Planen skal vaere svulstig, men ikke ordene, sa Ihle fra talerstolen.
Forslaget fikk flertall og dermed ble ordet «kjaerlighet» byttet ut med «omsorg» i følgende avsnitt:
«Barnevernstjenesten sine brukere skal bli møtt med kjaerlighet og respekt og barnevernstjenesten skal vektlegge barn og familiers meninger og vaere åpne og tydelig i forhold til sine vurderinger».
Ap delte seg
Anne Kristine Bruns (KrF) stemte imot forslaget fra Høyre.
– Når det står i barnevernloven, bør vi også ha det med i vår egen kvalitetsmelding. Det er barna selv som har jobbet for å få ordet «kjaerlighet» inn i loven og da er det ganske vesentlig å få det med, sier Bruns.
– Jeg vet at dette er et omdiskutert ord å ha med i en lov, men det kan bidra til å binde det faglige og menneskelige mer sammen, legger hun til.
Ap delte seg under voteringen. 12 stemte for forslaget, 7 stemte imot. Gruppeleder Dag Mossige var en av dem.
– Forslaget kom over bordet, og gruppen fikk ikke tid til å diskutere det. Jeg ville visst mer før jeg eventuelt stemte for å ta det ut, sier Mossige.
SV, Rødt, FNB og MDG stemte også imot forslaget.
Stor diskusjon
I 2018 ble ordet «kjaerlighet» en del av barnevernloven etter påtrykk fra Barnevernproffene og forslag fra Barnevernlovutvalget.
Barnevernsproffene i Forandringsfabrikken etterlyste et barnevern som arbeider mer og tydeligere med kjaerlighet. I sin høringsuttalelse sa Barnevernproffene at de med kjaerlighet mener at barn skal møtes med menneskevarme, gjennom varme øyne, varmt kroppsspråk, varme ord – og at voksne lytter for å prøve å forstå dem helt til bunns.
Dermed ble dette den nye ordlyden da barnevernloven ble revidert for to år siden.
«Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjaerlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.»
Høyrepolitiker Cille Ihle utdyper til Aftenbladet hvorfor hun tok til ordet for å droppe ordet «kjaerlighet» i kvalitetsmeldingen.
– Det er ingen tvil om at vi skal jobbe for barna beste, men dette ordet blir svulstig i en kvalitetsmelding. Jeg setter ikke spørsmål ved om barn skal få kjaerlighet, men jeg liker ikke tomme ord. Det ordet har ingenting i en plan å gjøre, sier Ihle til Aftenbladet.
– Hvorfor ikke?
– Du kan ikke pålegge alle ansatte i barnevernet å møte alle mennesker med kjaerlighet. Barnevernet møter ikke bare barn i jobben sin, mener Ihle.
Hun minner om at hun satt i levekårsstyret da vi fikk gjennomslag for at barnevernet skulle levere en årlig kvalitetsmelding, nettopp for å heve kvaliteten på barnevernet.
– Vil de misforstå, så gidder jeg nesten ikke kommentere dette. I barnevernloven står det at klart og tydelig at barna skal møtes med kjaerlighet og forståelse. Og selvfølgelig skal vi ha det slik, sier Ihle.
Marit Sanner i Forandringsfabrikken håper politikerne i Stavanger forstår den viktige betydningen menneskevarme har for god kvalitet og at det derfor bør stå eksplisitt i planer som denne.
– Det er ifølge barn veldig viktig at de som jobber som barnevernsarbeidere er bevisst på og trenet i å vise menneskevarme. Det er avgjørende for at barn skal oppleve barnevernet trygt nok til å kunne fortelle det viktigste og dermed for at barnevernet skal oppleves nyttig for dem. Å ta dette ut av en kvalitetsmelding eller å ville understreke at dette ikke gjelder de voksne rundt barna, kan sende et feil signal, sier Sanner.