Venter tidenes Porsche-salg
BIL: Coronapandemien har ikke lagt en demper på nordmenns sult etter Porsche. Hos Porsche Center Stavanger ventes rekordomsetning i 2020.
– 2019 var et tøft år. Men det vil vi glemme. For i år blir det rekordomsetning, sier Bård Stene hos Porsche Center Stavanger.
Å selge Porsche i og rundt oljehovedstaden har vaert vanskelig de siste årene, og aller verst i fjor. Porsche-forhandleren solgte riktignok biler for 179 millioner kroner, men tapet lød på 12 millioner kroner før skatt.
Sett over flere år, fra 2014 til og med 2019, var omsetningen 1,04 milliarder kroner i Porsche-butikken. Tapet var i disse årene til sammen 22 millioner kroner.
– Resultatet i fjor er preget av store investeringer før årets lansering av Taycan. Blant annet åpnet vi et eget Porsche Center i Kristiansand, sier Stene.
Eieren, det svenske Hedinkonsernet, måtte i fjor spytte inn 25,7 millioner kroner for å holde egenkapitalen på et akseptabelt nivå.
Men regnskapet for i fjor er gammel nytt. Nå har det virkelig snudd.
Reddes av elbil
For nå har Taycan kommet, og den nye helelektriske Porschen selger som hakka møkk.
– 300 kunder reserverte denne modellen i fjor, så vi visste at 2020 kom til å bli veldig bra. Og det har slått til. Vi tror salget ender på mellom 100 og 120 Taycan når året er omme, sier
Bård Stene. Han er plassjef på Porsche Center Stavanger.
Han sier at det var en del kjøpere som trakk seg fra listen da prisen for bilen ble kjent.
Startprisen på el-Porsche er nemlig 960.000 kroner. I praksis koster den over én million.
– De bilene vi har solgt har en snittpris på mellom 1,2 og 1,3 millioner kroner, sier Stene.
Det betyr at denne ene modellen vil gi butikken en omsetning på 125 og 150 millioner kroner. I tillegg kommer salget av modellene Cayenne, Panamera og Macan. Porschebutikken solgte disse modellene for 179 millioner kroner i fjor. Dermed er det lett å se at Porsche-senteret i Stavanger vil sette omsetningsrekord i år.
Eksplosjon
Statistikken fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) er hyggelig lesing for de ti Porsche-sentrene i landet. Ved utgangen av august hadde salget økt med 370 prosent mot samme periode i fjor. I 2019 ble det solgt 262 Porscher ut august, i år var det solgt 1.231.
Porsche Taycan
Bilen har en toppfart på 250 km/t og rekkevidden er 400– 450 kilometer.
Bilen kommer i tre versjoner; Taycan 4S, Taycan Turbo og Taycan Turbo S. De to sistnevnte har startpris på henholdsvis 1.428.900 og 1.755.900 kroner.
Ifølge Stene vil det neste år komme en svaert interessant modell for det norske markedet.
– Til våren kommer det en ny, Taycan Cross Turismo. Det er en stasjonsvogn med høy bakkeklaring, og vi tror den kommer til å falle i smak hos mange nordmenn.
Neste generasjon Porsche Macan vil også komme i en helelektrisk utgave.
– Vi håper at omsetningen vår de neste årene skal holde seg på det høye nivået vi kommer til å ha i 2020, sier Bård Stene.
Godt i Oslo
Alle Porsche-sentrene i landet selger bedre i år enn i fjor, men regnskapstallene er foreløpig ikke kjent.
Bergen Porsche Center hadde en omsetning på 1,2 milliarder kroner i årene 2015–2019. Samlet resultat før skatt ble 4,2 millioner kroner. I 2019 ble det et underskudd på knapt én million kroner.
Oslo Porsche Center har naturlig nok den høyeste omsetningen av butikkene i Norge. Regnskap for 2019 er foreløpig ikke kjent, men i årene 2014– 2018 var omsetningen totalt vel 1,5 milliarder kroner, mens samlet overskudd før skatt var naer 25 millioner kroner.
Porsche Classic Center Son har også solide resultater, med et overskudd på ca. ni millioner kroner i 2018, det siste kjente regnskapet.
OSLO: Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget krever redegjørelse fra oljeminister Tina Bru (H) etter Aftenbladet/ E24s saker om Equinors gigantutbetalinger i Angola.
Etter Aftenbladet/E24s saker om Equinors overføringer til sosiale bidrag i Angola krever Arbeiderpartiet og SV en gjennomgang fra olje- og energiminister Tina Bru (H).
Mellom 2011 og 2016 betalte Equinor 420 millioner kroner til Angolas statseide oljeselskap Sonangol, for et forskningssenter som ennå ikke er bygget. I tillegg betalte Equinor 295 millioner til «sosiale prosjekter», som de ikke vet hva har gått til.
Saken fikk stor oppmerksomhet for fire år siden, og våren 2016 sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen flere skarpe brev til davaerende olje- og energiminister Tord Lien (Frp), med spørsmål om pengene og hva Equinor hadde gått med på i Angola.
Dag Terje Andersen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder av Stortingets kontrollog konstitusjonskomité, bekrefter nå at komiteen på nytt stiller spørsmål til olje- og energiministeren om saken.
– Vi har i dag sendt brev til statsråden, der vi viser til korrespondansen om saken i forrige runde, og så spør vi om statsråden kan redegjøre for hvordan saken er fulgt opp, sier Andersen.
Andersen sier det var han som tok initiativ til å stille spørsmålet til Bru, men sier det er gjort med tilslutning fra resten av kontrollog konstitusjonskomiteen.
– Når det kommer medieoppslag som dette, er det naturlig at vi ber statsråden redegjøre for oppfølgingen.
Olje- og energidepartementet vil svare på brevet.
– Departementet har mottatt brevet fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det vil selvfølgelig bli besvart, sier kommunikasjonssjef Ole Berthelsen.
Andersens kollega i Arbeiderpartiet, Martin Kolberg, var leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen sist det ble stilt spørsmål om Equinors Angola-overføringer.
Kolberg sa tidligere denne uken at han mener komiteen må ta saken opp igjen.
– Utviklingen i saken dokumenterer at alle de spørsmål og det engasjementet kontrollkomiteen hadde var velbegrunnet, og viser at svarene vi fikk da saken var til behandling i dag viser seg å ikke vaere fyllestgjørende for sakens realiteter, sa Kolberg til E24.
Equinor: – Lovlige utbetalinger Equinor har gjentatte ganger overfor E24 uttalt at det er det angolanske statsoljeselskapet Sonangol som har ansvaret for gjennomføringen av prosjektene Equinor har vaert på å finansiere.
De viser til at utbetalingene er vurdert til å ikke vaere i strid med relevant antikorrupsjonslovgivning. Equinor sier også at de ga «grundige redegjørelser om problemstillingen til OED i 2016 i forbindelse med at temaet var på dagsorden da».
– Siden den gang har vi fulgt opp saken regelmessig med Sonangol både skriftlig og i møter for å forsikre oss at deres kontraktsmessige forpliktelser følges opp. Vi noterer oss at Sonangol nå antyder byggestart i 2021 og vi kommer til å fortsette å etterspørre fremdrift i saken, sa Erik Haaland, talsperson for Equinors internasjonale virksomhet, til E24 i går.
Sonangol har i en redegjørelse til E24 skrevet at de skal begynne å bygge forskningssenteret i 2021, men at de ikke vet hva det vil koste. De har ikke svart på spørsmål om pengestrømmen til forskningssenteret, men hevder de er i besittelse av pengene.
Sonangol har ikke svart på spørsmål om hvilke sosiale prosjekter Equinors 295 millioner kroner har finansiert.
– Grundig gjennomgått Konfrontert med kritikk fra Martin
Kolberg og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, tidligere denne uken, viste olje- og energiminister Tina Bru til at spørsmålene om Equinors sosiale bidrag i Angola ble «grundig gjennomgått da kontroll- og konstitusjonskomiteen tok opp saken i 2016».
– Saken reiste både prinsipielle spørsmål rundt ansvars- og arbeidsfordelingen mellom departementet som eier og selskapet, og konkrete spørsmål knyttet til utbetalingene, som ble besvart av departementet og Equinor, sa Bru til E24.
Hun viste også til at det ikke er noen «nye utbetalinger i saken» siden 2016, og sa at Equinor har informert om at de har fulgt opp «overfor Sonangol og angolanske myndigheter, og etterspurt informasjon om fremdrift i realiseringen av forsknings- og teknologisenteret».
Ifølge Bru har departementet hatt jevnlig dialog med Equinor om oppfølgingen, og saken har vaert tema i eiermøter mellom de sittende statsrådene og Equinors styreleder. Bru sa hun også vil ta opp saken i et møte i høst, om Equinors internasjonale virksomhet.
– Når det gjelder krav om at enkeltprosjekter hos Equinor må gjennomgås grundig av departementet og Stortinget, vil jeg understreke at OED utøver statens eierskapspolitikk slik den har vaert forankret i flere stortingsmeldinger og et bredt flertall i Stortinget, sa Bru.