– Jeg har kjempet med nebb og klør for å holde driften gående
KLEPP: Melkebonden fra Klepp kan puste lettet ut. Lagmannsretten sin avgjørelse om å oppheve aktivitetsforbudet mot bonden blir ikke anket.
I juni ble det kjent at Gulating lagmannsrett opphevet Mattilsynet sitt vedtak om aktivitetsplikt rettet mot en melkebonde fra Klepp. Mandag fikk bonden beskjed om at Mattilsynets eier, Landbruksog matdepartementet, ikke anker lagmannsretten sin avgjørelse. Ankefristen har utløpt.
– Det har vaert en tung periode der jeg har måttet kjempe med nebb og klør for å holde gårdsdriften gående. Det er en stor lettelse at jeg nå får beholde dyra, men det har kostet ufattelig mye energi, sier bonden til Aftenbladet.
2. mars 2018 bestemte Mattilsynet at melkebonden ikke lenger fikk drive gården på Klepp. Bonden fikk forbud mot å eie, ha, bruke, holde, omsette, slakte/avlive eller på annen måte føre tilsyn med eller ha ansvar for produksjonsdyr.
Han gikk rettens vei for å få kjent vedtaket ugyldig. Det lyktes ikke i Jaeren tingrett, men lagmannsretten kom til at vedtaket om aktivitetsforbud var ugyldig.
Investeringer satt på vent Lagmannsretten mener at det var gjentakende kritikkverdige forhold på gården. Men det var etter lagmannsretten syn nødvendig å vurdere dyrevelferden i et noe større bilde enn ut fra enkelttilfeller som er kritikkverdige. Lagmannsretten mener dyrevelferden i stor grad er ivaretatt når besetningen vurderes samlet.
– Vurderer du erstatningssøksmål?
– Den vurderingen har vi ikke gjort ennå, men det er naturlig å tenke i de baner siden Mattilsynets vedtak nå er kjent ugyldig. I dommen blir jeg jo tilkjent saksomkostninger, men aktivitetsforbudet har også satt gårdsdriften tilbake. Blant annet må jeg kjøpe inn nye kyr for å få til en fornyelse som er blitt satt på vent i over to år. Det koster penger, sier bonden.
Bonden har en klar melding til Mattilsynet.
– Jeg håper mine kolleger, andre bønder, slipper å gå gjennom det samme som jeg har gjort. Mattilsynet må behandle bønder med respekt og ikke ovenfra og ned. De må også bli dyktigere rent faglig i sine vurderinger, sier han.
Lagmannsretten la til grunn at ulike veterinaerer har forklart at forholdene er gode. Videre ble det vist til uttalelser fra landbruksrådgiver og dyrevernsnemnd. Slakteriet og Mattilsynet sine veterinaerer på slakteriet ikke har meldt om skitne eller syke dyr. Meieriet har opplyst at gården har levert elitemelk over flere år.
– Saken svekker Mattilsynet Bondens advokat Einar Sophus Ramsland hos Adius advokater mener saken svekker Mattilsynet sin mulighet til å avgjøre tilsynssaker alene.
– Dommen viser at det ikke er opp til Mattilsynet alene å avgjøre om vilkårene for aktivitetsforbud er oppfylt. Det er ikke Mattilsynet som sitter på fasiten i disse sakene. De må også ta høyde for vurderinger fra andre fagpersoner før de gir en bonde aktivitetsforbud, sier Ramsland.
I 2010 skjedde en lovendring som medførte at myndigheten til å ilegge aktivitetsforbud ble overført fra domstolen til Mattilsynet. Begrunnelsen var at det er Mattilsynet som sitter med den dyrefaglige kompetansen.
– Jeg er veldig skeptisk til at Mattilsynet kan gi en bonde aktivitetsforbud kun basert på egne undersøkelser og uten at en slik avgjørelse treffes av et utenforstående og uavhengig organ. Det er for kort avstand mellom tilsyn og beslutning. Det er vanskelig å vite hvorvidt det er inspektørene som utfører tilsyn som også tar den endelig avgjørelsen i sakene, sier Ramsland.
Advokaten mener Mattilsynet bør miste muligheten til å fatte vedtak om aktivitetsforbud.
Yrkesforbud
– Kompetansen bør tilbakeføres til domstolene som før. Alternativt bør det opprettes en saerdomstol/nemnd som avgjør disse sakene og da basert på de samme saksbehandlingsprinsippene som for domstolene, sier Ramsland.
Han minner om at et aktivitetsforbud i praksis er et yrkesforbud som bonden i realiteten ikke kan oppheve.
– Jeg mener konsekvensene av et aktivitetsforbud får større ringvirkninger enn det som gjelder for andre yrkesgrupper ettersom utøvelsen av yrket er såpass naert knyttet opp til hjem og eiendom og følgelig fremstår som ytterligere inngripende, sier Ramsland.
Mattilsynet vil laere av saken
– Vi tar til etterretning at tingretten og lagmannsretten har kommet til ulike konklusjoner i denne saken, sier Karen Johanne Baalsrud, fagdirektør i Mattilsynet.
– Hva har Mattilsynet laert av denne saken?
– Vi prøver å ta laerdom av alle saker i rettsapparatet. Vi laerer hele tiden og kan sikkert blir bedre på mye, sier Baalsrud.
I oktober 2019 kom Riksrevisjonen med en rapport som ga Mattilsynet kritikk for å bruke for lang tid på å slå ned på brudd på dyrevelferdsloven.
– En utfordring for oss er at det ikke skal gå for lang tid når vi avdekker brudd på regelverket. Det er vanskelig i saker som går over lang tid. Vi skal bruke opptrappende virkemidler. Først skal vi forsøke å bedre forholdene med råd og veiledning. Aktivitetsforbud er øverst på stigen, sier Baalsrud.
– Får den saken konsekvenser for måten dere jobber på?
– Bedre dialog med dyreholdere og samarbeid med naeringen om veiledning har prioritet hos oss. Vårt mål er å hjelpe alle som har ansvar for dyr. Det er ikke alltid vi klarer det og da kan vi ende med slike saker. Vi diskuterer alltid bruken av et virkemiddel som aktivitetsforbud, sier Baalsrud.
Førsteamanuensis og forsker Trond Erik Grønnestad satt ett år på «Benken». Resultatet ble doktorgradsavhandlingen «Benken – et sted å vaere? En etnografisk studie i et åpent illegalt rusmiljø».