– Historieløst å bytte ut gauken
SANDNES: – Hadde Sandnes blitt en storkommune, for eksempel om også Gjesdal ble inkludert, hadde det vaert mer naturlig å definere noe nytt, mener arkitekt Ådne Trodahl. Forfatter Janne Stigen Drangsholt er med på å skifte ut gauken.
– Gauk, er ikke det en fugl?
Elevene Kristine og Anne fra Sandnes videregående blir litt spørrende i blikket når vi vil snakke med dem om gauken.
– Jeg føler det er noe negativt ladet over den, sier Anne, som er fra Oltedal. Hun visste ikke at folk fra Sandnes kalles sandnesgauker.
Kristine vet, når hun får tenkt seg om, at uttrykket knytter seg til keramikkindustrien og er et symbol for det gamle Sandnes. Men de to bruker aldri uttrykket.
– Jeg ante ikke hva gauk var før jeg flyttet hit til Sandnes fra Båtsfjord i Finnmark, sier Lasse Digre.
– Jeg bruker gauk litt på spøk iblant, men har ellers ikke noe forhold til gaukebegrepet. Men jeg liker meg godt i Sandnes, skyter han inn før han hopper på bussen på Ruten.
Også laerer og standupkomiker Trond Anfinnsen bruker nå og da gauk fra scenen.
– Det hender jeg spør om det er noen gauker i salen og spiller videre på det med gjøk, ja. Ellers er jeg nok litt konservativ her: Vi har liksom alltid vaert gauker. Hvorfor skal vi gjøre noe med det?
Anfinnsen synes at kommuneidentitet og slagord kanskje er litt vel mye i vinden for tiden.
– Har dere hørt om den kommunen som hadde folkeavstemning om nytt slagord? Et suverent flertall foreslo: xxx, j .. bra kommune! Men det ble så klart ikke stående. De landet på xxx, raus og framtidsrettet, eller noe sånn, ler Anfinnsen.
Kommentar har skapt debatt «Jeg er veldig glad i Sandnes, men vil helst ikke vaere gauk», skrev leder for Aftenbladets Sandneskontor, Tommas Torgersen Skretting, i en kommentar. Han mener gauken vekker negative assosiasjoner og at tiden er moden for å se seg om etter et nytt symbol i kommunevåpenet.
Kommentaren har skapt debatt. Mange mener gauken, som symbol på den rike teglindustrien og pottemakertradisjonen i Sandnes, må bevares.
Men har tiden løpt fra leirfuglen?
– Nei, mener Ådne Trodahl, arkitekt i Trodahl Arkitekter AS.
– Det er historieløst å bytte ut gauken enn så lenge. Hadde Sandnes blitt en storkommune, for eksempel om også Gjesdal ble inkludert, hadde det vaert mer naturlig å definere noe nytt.
Men ikke nå. Gauken spiller på teglindustrien, og det råstoffet Sandnes sendte ut. Det bør vi holde på. Skal vi hele tiden finne på noe nytt, blir vi historieløse og finner ingen ekte identitet. Vi kan ikke la det nyeste definere hvem vi er, sier Trodahl, og legger til at Kjeragbolten kan ikke erstatte leirgauken i kommunevåpenet.
– Kjerag er helt klart andreplassen etter Preikestolen, som er ikonet nasjonalt, sier han.
Janne Stigen Drangsholt, forfatter, professor og sandnesgauk, er blant dem som mener gauken ikke lenger fungerer som et samlende visuelt symbol i Sandnes.
– Sandnes bør gå for natur
– Det er mye jeg er stolt av i Sandnes, men akkurat leirgjøken har jeg ikke et spesielt sterkt forhold til. Jeg synes det er en mye bedre idé å fokusere på dette som journalist Tommas Torgersen Skretting kaller hverdagsnatur. Symboler som Kjerag, eller kanskje til og med Dalsnuten, er faktisk noe folk finner glede i og gjør bruk av nettopp i hverdagen, sier Drangsholt.
Drangsholt er en av deltagerne i panelet i Aftenbladets sending om Sandnes fra Sandnes fredag formiddag. Her deltar også varaordfører Pål Morten Borgli, tidligere SV-politiker og forfatter av «The Real Frp» Svein Vathne og byprest Günther Theiss.
Jeg ante ikke hva gauk var før jeg flyttet hit til Sandnes fra Båtsfjord i Finnmark.
Lasse Digre
Gunnar Vigesdal: 1. Langgata, men har et uforløst potensial som identitetsbaerer. Sandvedparken og andre naerliggende turområder er også positive for byen. I Sandnes skaper vi trivsel sammen. 2. Bør vaere enklere for byfornyere med tanke på kommunal saksbehandling. På sikt kan manglende parkeringsplasser under flotte Ruten Centrum Park vise seg som et feiltrinn?