Er vi trygge i egne gater?
UNGDOMSVOLD: Tall fra Politidirektoratet, sitert i aviser og riksdekkende mediene, viser en uro_ vekkende tendens de siste årene. Bare i perioden 2015– 2019 har antall episoder med gatevold økt med nesten 70 prosent.
En stor grad av dem som utøver volden er mindreårige og ungdom. Hva er det som skjer? Kan vi føle oss trygge i egne gater? Stavanger Aftenblad hadde i slutten av august en sak om politiets bekymring over nye tall om ungdomsvold. Her kommer det fram at voldsanmeldelser mot mindreårige her i landet har økt med nesten 40 prosent siden 2016.
Skremmende utvikling
Vi har i naerområdene erfart denne ungdomsvolden. Det har vaert gjengoverfall i Sandnes, i Stavanger likeså. Det er en økende trend på landsbasis med tilfeller hvor våpen, spesielt kniver, brukes. Når ungdomsvold, og til tider blind vold, involverer våpenbruk, er det en farlig grense som krysses. Dette bekymrer også Politidirektoratet. Volden blir grovere.
Tallene er skremmende. Politiet i Oslo viser at ransanmeldelser der gjerningspersonen er mellom 10 og 17 år, har økt med over 60 prosent fra 2015 til 2020. Seksuallovbrudd med like unge gjerningspersoner har økt med hele 122 prosent fra 2015 og til nå i 2020.
Politiet mener økt bruk av sosiale mediene kan vaere en årsak. Det blir lettere å mobilisere flere til voldsaktiviteter. Det kan godt vaere riktig, men i denne sammenheng blir det feil å rette blikket hit. Spørsmålene må heller vaere hvem er det som utøver denne volden? Er det en tilfeldighet at denne type vold og gjenger har økt så kraftig siden 2015? Hvordan kan dette forebygges og forhindres?
Det har i mange tilfeller kommet fram hvilke grupper som står bak slike aktiviteter. Likeså er det en kjent sak at også vold og utøvelse av vold kan ha en smitteeffekt. En slik smitteeffekt kan vaere nettverksrelatert. Det blir «in» å kunne vaere voldelig, og om noen grupper kan drive mer eller mindre fritt med dette, så kan andre grupper gjøre det samme. I tillegg tilføres landet stadig nye grupper av til dels traumatisert ungdom. Hvor godt blir disse ivaretatt? Eller blir de i stor grad fanget opp av andre nettverk?
Må vi ty til borgervern?
Når innbyggerne begynner å føle seg utrygg i eget naerområde, i egen gate og til og med på høylys dag, da er det noe som mangler. Vil resultatet bli at innbyggerne velger å danne et såkalt borgervern? «Borgervern er frivillig ordensvern eller lignende privat virksomhet som har som formål å opprettholde ro og orden, eller drive andre former for rettshåndhevelse på offentlig sted» ifølge Store norske leksikon. Politiet får tydeligvis ikke nok ressurser til å kunne gjøre noe med det økende problemet. Og om noen begynner å snakke om «svenske tilstander», blir det mediestorm og beskyldninger om både det ene og det andre.
Hvem skal passe på oss?
Nå skal Norge hente inn flere flyktninger. I denne sammenheng har både Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sagt de vil ha en vurdering og gjennomgang av hvem som tas inn til landet, for å vurdere om det kan medføre fare for sikkerheten. Det blir selvsagt kommentert, sågar av topp politikere, som synes det er helt forkastelig.
Når skal de samme topp-politikere begynne å ta hensyn til trygghetsfølelsen til oss som allerede er her i landet? Hvordan skal de forsvare å ta vare på andre – «sin neste» – når de ikke kan ta vare på seg selv, altså oss?
Det er på tide at politikerne våkner, både sentralt, regionalt og lokalt. Det er politikerne som til syvende og sist har ansvar for at vi som er i dette landet skal kunne føle oss trygge. Trygge i egne hjem, i naerområdet, på gata.