Reggae-kjempens sterke farvel
PLATE: Da Frederick Nathaniel «Toots» Hibbert døde, mistet Jamaica et av sine største navn.
Toots and the Maytals:
«Got to be tough» (Trojan/BMG)
Dødsfallet kom bare to uker at Toots and the Maytals hadde gitt ut sitt siste album. «Got to be tough» var et solid comeback etter at en publikummer kastet en diger vodkaflaske i hodet på Toots Hibbert under en konsert i Richmond i Virginia i 2013.
Synderen fikk en dom på seks måneder, mens Hibbert ikke klarte å opptre på tre år.
I 2018 la bandet ut på en turné for å markere at det var 50 år siden deres «Do the reggay», sangen som ofte får aeren for å ha navngitt hele reggea-sjangeren. I katalogen har de klassikere som «Pressure drops», «Funky Kingston», «Sweet and dandy», «Bam bam», «Monkey man» og «54–46 was ny number».
I skrivende stund er dødsårsaken fortsatt uviss, men Hibbert ble lagt inn på universitetssykehuset i Kingston i Jamaica med sterk mistanke om korona-smitte. Der endte han i kunstig koma og døde uten å komme til bevissthet.
Han åpner sitt siste album med «Drop off head», der budskapet er don’t let your enemies get you down.
Hibbert er en gammel bokser, og sangene hans høres ofte ut som en runde i ringen. Om stemmen til 77-åringen er rusten i «Just brutal», er musklene fortsatt på plass.
Det samme gjelder soul-blåserne og gospel-koringen. Lydbildet er et varemerke, og det fulgte ham til siste slutt.
I don’t know what this world is coming to, synger han i «Just brutal». Sangen er et knallhardt oppgjør med dårlig behandling av mennesker.
På fine «Got to be tough» senker han tempoet. Mens de to innledede sangene inneholder hard rock og soul, har tittelkuttet begge beina plantet på Jamaicas jord.
«Freedom train» kjører i retning av gospel, men frelsen han synger om, er frihet fra fattigdom.
Målt opp mot plater som «Funky Kingston» (1975) og «Reggae got soul» (1976), kjemper «Got to be tough» en tapt kamp, men albumet har sine sterke øyeblikk. Flotte «Warning warning» er ett av dem.
Den opprinnelige Maytals-trioen med Henry «Raleigh» Gordon and Nathaniel «Jerry» Mathias skilte lag i 1981, og Hibbert fortsatt resten av tiåret som soloartist. I 1990 satte han sammen et nytt band, og ved siste opptelling var de ni stykker.
Ringo Starr er blant dem som bidrar i studio, og sønnen Zak Starkey er medprodusent.
«Good thing that you call» er en sang for sofakroken en sen kveldsstund. Eller for en doven stund i sola, slik de fleste reggaesanger er.
«Stand accused» ligner Bob Marley, og de to var reggaens største navn. Marley brakte musikken ut til verden, mens Hibbert innehar rekorden for flest førsteplasser på Jamaica. Tallet på 31 listetopper vil trolig øke nå.
Ziggy Marley er gjest på farens «Three little birds», framført adskillig hardere enn originalen. Det er det eneste kuttet Hibbert ikke har skrevet selv her, og det hører ikke hjemme med resten. Jeg skulle ønske at han heller hadde inkludert den to år gamle singlen «A song call Marley», en nydelig hyllest til den gamle vennen.
«Having a party» er også en fremmed fugl, en sang om å reise rundt i verden og spille. En sang for en turné det aldri ble noe av.
Han avslutter sterkt med «Struggle», en oppfordring om å slutte med skyting og dreping. Vi må finne en måte å avslutte striden på.
Hans egen kamp er over nå, og ordene i «Got to be tough» står som et farvel fra den gamle kjempen:
Things may be hard, so hard But we have to overcome it When you lost someone like loved ones
We have to overcome it
Beste spor: «Got to be tough», «Warning warning», «Good thing that you call», «Stand accused».