Kielland-ulykken

y 27. mars 1980: 123 mennesker omkom, 89 overlevde. 30 ble aldri funnet i norgeshistoriens verste industriulykke på Ekofiskfeltet. y Plattform: «Alexander L. Kielland» var en Pentagon-boreplattform med fem bein som ble bygget ved det franske verftet CFEM i Dunkerque i Frankrike i 1976. y Ombygd: Boreriggen ble straks bygget om og ble brukt som boligplattform på Ekofiskfeltet i Nordsjøen helt fram til ulykken skjedde i 1980. y Årsak: Offisiell forklaring fra den norske granskingskommisjonen er at ulykken skjedde på grunn av et utmattingsbrudd på grunn av en sveisefeil og en sprekk i et stag. D-leggen knakk av. Den franske granskingskommisjonen slo fast at det ikke var sveisefeil som forårsaket ulykken. y Forklaringer: I ettertid er det dokumentert at alle vitner ikke er avhørt og at granskingskommisjonen ikke lyttet til alle eksperter. Stavanger Drilling fikk hele forsikringsoppgjøret og ble aldri stilt til ansvar. Heller ikke operatør på Ekofisk, ConocoPhillips. y Søksmål: Søksmålet som norske interesser rettet mot det franske verftet var på 700 millioner kroner. Kravet ble frafalt i et hemmeligholdt forlik i 1991. y Krav: Overlevende, pårørende og andre aktører krever nå en ny, offisiell gransking av «Alexander L. Kielland»ulykken

norske partene i Frankrike har gitt franskmennene rett. I Frankrike måtte de innse at grunnlaget de tok ut søksmål på ikke holdt vann. Rettforhandlingene må ha tydeliggjort for de norske interessene at de norske aktørene og Phillips at de ikke hadde en sak. Konstruktørene og de franske interessene viste at de hadde dokumentasjon nok på at de hadde rett, sier Odd Kristian Reme, leder i «Kielland»nettverket, til Aftenbladet.

«Kielland»-nettverket ble opprettet i 2016 etter at Universitetet i Stavanger og Aftenbladet kom med nye opplysninger i «Kielland»-saken. Interessegruppen jobbet for ny gjennomgang og gransking av saken. Slik sett var det en seier for nettverket da det i fjor vår ble klart at Riksrevisjonen skulle gå gjennom saken på nytt. Dette kan danne grunnlaget for en ny gransking av «Kielland»ulykken.

Reme mener at forliket indirekte indikerer at den norske granskingskommisjonens konklusjon ikke holder vann.

– Vi må huske på at dette var en strid mellom to ulike kommisjonsrapporter. Den franske på den ene siden og den norske på den andre siden. De norske interessene krevde de franske interessene for 700 millioner kroner, men endte i praksis opp med null – de fikk riktignok et plaster på såret på 6,5 millioner kroner – da er forliket ikke en gang et kompromiss. Dersom dette hadde vaert skylddeling, ville det vaert mer naturlig at et kompromiss ville ligget på mellom 300 til 400 millioner kroner. Men ikke null. Her er det et forlik som gjør at franskmennene vant. Franskmennenes syn var at de skulle betale kroner null. Resultatet er tilnaermet null. Dette er en sterk dom over den norske kommisjonens rapport, sier Reme.

Det skriftlige forliket er én ting, noe annet er underlagsmaterialet som lå til grunn for forliket. Dette mener Reme bør opp og fram for å bli gått gjennom.

– Når du vurderer forliket som et stort nederlag og innrømmelse for de norske interessene, hvordan ser du på det som kommer fram i forliket i lys av å få gransket «Kielland»-saken på nytt?

– Jeg mener at dette styrker saken. Den norske stat hadde ansvaret for granskingen. Når den norske stat blir konfrontert med en fransk ekspertkommisjon som kommer med et annet resultat enn den norske, velger den norske stat ikke å behandle den en gang. Den blir bare lagt til side. Når så forliket kommer, hvor de norske interessene i praksis innser nederlaget, bekrefter dette at ulykken må granskes på nytt – og da først og fremst gjennom en gransking som ser utover norske og franske interesser, sier Reme.

Det Reme viser til her er at da rapporten fra den franske ekspertgruppen kom i 1985, ble rapporten verken oversatt til norsk eller behandlet i Stortinget.

Dette var en fullstendig og ubetinget innrømmelse fra de norske interessene

– Phillips betalte ut

I 1986 pågikk det et såkalt begrensningssøksmål i Stavanger tingrett, hvor advokat Pål Mitsem

Advokat Pål Mitsem

førte erstatningssak på vegne av noen etterlatte og overlevende etter «Alexander L. Kielland»ulykken. I rettsprosessen kom det fram en del nye opplysninger fra vitner som pekte på at plattformsjefen hadde gitt uttrykk for at plattformen hadde sprekker og at det var stag han ville ha undersøkt.

Vitner forklarte også at det var vanlig å heve «Alexander L. Kielland» for inspeksjon av stagene som vanligvis lå under vann. I denne anledning kom det fram et vitne som forklarte at Phillips Petroleum skulle ha nektet plattformsjef Torstein Saed å foreta en slik inspeksjon, hvor plattformen ble trukket bort fra installasjonen den lå inntil for å bli hevet. Phillips representanter tilbakeviste dette i retten.

– Saken endte med at Phillips Petroleum utbetalte det vi ba dem om for å få avsluttet saken, sier Pål Mitsem til Aftenbladet.

Lignende innrømmelser skjedde altså i Frankrike ved forliket i 1991. Pål Mitsem sier til Aftenbladet at de norske saksøkerne i praksis trakk seg fra saken fordi de hadde en dårlig sak.

– Dette var en fullstendig og ubetinget innrømmelse fra de norske interessene. På grunnlag av den franske rapporten hadde jo de norske interessene en dårlig sak. De franske ekspertene frikjente ikke byggerne av plattformen, men pekte på at eventuelle sveisefeil skulle blitt oppdaget av kontrollørene. Her spilte Det Norske Veritas en sentral rolle. Mens de norske interessene holdt seg til at sveisefeil var forklaringen, mente de franske at årsaken til ulykken var sammensatte. I ettertidens lys skjønner jeg veldig godt at de norsk saksøkerne trakk saken slik den forelå, sier Mitsem og legger til:

– Jeg har siden 1986 bedt om videre etterforskning av «Kielland»saken blant annet i form av avhør av sentrale folk i Stavanger Drilling. Ingen bør bli overrasket om Riksrevisjonen har bemerkninger til dette, sier Mitsem.

I boken «Alexander L. Kielland»ulykken: hendelsen, etterspillet, hemmelighetene er det hemmelige forliket kommentert av ulike personer.

– Nasjonale interesser Forfatteren av kapittelet, Ellen Kongsnes, skriver at det både fra norsk og fransk side ble tatt hensyn til nasjonale interesser. Det norske forholdet til Frankrike var altså en faktor med i vurderingen da forliket ble inngått.

Tidligere statsminister Kåre Willoch oppsummerte vurderingen sin slik i boka som kom ut høsten 2016:

– Kunne et oljeselskap gjøre noe bedre enn å bruke Veritas? Vi ville ikke ha vunnet i en rettssak mot Phillips. Veritas tok feil, det var en dyp skuffelse, sa han.

Lars Anders Myhre, fagforeningsmann, politiker og tidligere leder i Nopef, forløperen til Industri Energi, pekte på følgende:

– Hvis Phillips valgte å inngå forlik, må det ha vaert fordi franskmennene hadde en god sak. Den franske kommisjonen hadde nok gode argumenter. Ulykkesårsaken kunne neppe plasseres på det franske verftet, slik den norske kommisjonen gjorde. Av samme årsak ønsker nok Phillips også å holde forliket hemmelig, uttalte Myhre.

Nå er altså «det hemmelige forliket» funnet og gjort offentlig tilgjengelig.

STAVANGER: Ingen i Rødt vil forklare hvorfor kommunestyrepolitiker Kjersti Dybvig går fra Rødt til SV. Nå åpner hovedpersonen opp om årsaken.

Kjersti Dybvig har hatt flere sentrale verv for Rødt i Stavanger, men har nå meldt overgang til SV.

I en pressemelding skrev Pål Asle Pettersen, styreleder i Rødt Stavanger, at «vi er lei oss for å miste Kjerstis kapasitet, men ønsker henne lykke til i SV og ser fram til et fortsatt konstruktivt samarbeid med henne i flertallskoalisjonen i Stavanger.»

Til Aftenbladet sa Pettersen at det ikke er noen dramatikk bak dette, men han ville ikke kommentere hvorfor hun melder overgang.

Selv svarte Dybvig i en sms at hun ikke hadde noen kommentar utover at det var helt udramatisk.

– Ingen kommentar

Dermed har verken velgere eller andre fått vite noe konkret om bakgrunnen for selve overgangen.

Aftenbladet har vaert i kontakt med en lang rekke personer, medlemmer, styremedlemmer og folkevalgte i Rødt eller med relasjon til partiet.

Alle i Rødt henviser til lokallagsleder Pettersen på spørsmål om Dybvig. Det inkluderer også de gjenvaerende i kommunestyregruppen: Mímir Kristjánsson (gruppeleder), Snorre Solheim Sokn og Sara Nustad Mauland.

Også styremedlemmene Bård Malde-Frøyland, Andreas Johan Johansen, Chanita Bjørnholdt Hagen og Siri Borge i Rødt Stavanger henviser til Pettersen på spørsmål om partiskiftet eller om styret hadde Dybvig-relaterte forhold til behandling i styret.

Enige om å vaere tause Pettersen står på at overgangen er udramatisk, men han sier han dessverre ikke kan utdype bakgrunnen for at Dybvig selv har valgt å bytte parti.

– Hvorfor ikke?

– Det har vaert enighet om det. Derfor er det vanskelig å hjelpe deg med å finne ut det du ønsker å finne ut.

– Enighet mellom hvem?

– Jeg kan ikke snakke om det. – Det er altså enighet mellom noen om at man ikke skal kommentere, men du vil ikke kommentere hvem det er?

– Det er enighet mellom oss i Rødt om at vi ikke skal det. – Inkluderer det Dybvig?

– Det kan jeg ikke svare på. Jeg prater bare på vegne av styret i Rødt Stavanger.

– Det kan tenkes at Rødt og Dybvig var enige om ikke å kommentere noe?

– Alt som gjelder Kjersti, må dere spørre henne om, ikke meg.

– Hvem erstatter Dybvig i lokallagsstyret?

– Merete Moy. – Styrebehandlet Rødt forhold knyttet til Dybvig før hun meldte overgang til SV?

– Jeg kan dessverre ikke kommentere ting eller forhold knyttet til Kjersti, annet enn at vi har et kjempegodt forhold, og det skal det vaere også i fortsettelsen. Om styret har hatt en styresak som omhandler Dybvig, kan jeg ikke si, sier Pettersen.

– Dere har ikke kommentert hvorfor hun melder overgang. Alle vi snakker med, viser til deg. Har du bedt om det?

– Nei, men det er mest ryddig at én person uttaler seg enn at mange gjør det, sier Pettersen.

Han vil ikke kommentere Trond Birkedals uttalelser om at politikere som regel bytter parti enten på grunn av politisk uenighet eller personlige konflikter.

– Hvorfor er det lokallagsleder og ikke gruppeleder som uttaler seg når en representant forlater kommunestyregruppen?

– Lokallaget og styret står over kommunestyregruppen. Derfor føltes det naturlig at styreleder uttaler seg, sier Pettersen.

Dybvig åpner opp

I en ny sms til Aftenbladet skriver Dybvig at hun skjønner det er interesse for denne saken.

–Når jeg sier at den er udramatisk, er det fordi Rødt og SV står på den samme politiske plattformen i lokalpolitikken. At jeg bytter parti, skyldes at jeg gjennom dette året ser at jeg står naermere SVs prinsipprogram. Jeg har også tidligere vaert medlem av SV, og var leder av SU på slutten av 70-tallet. Jeg er veldig glad i Rødt og alle de dyktige og fine folkene i partiet, men jeg står altså ideologisk naermere SV, skriver hun.

– Har forhold knyttet til deg vaert styrebehandlet i Rødt Stavanger før overgangen?

– Ikke som jeg kjenner til, sier Dybvig, som har sittet i lokallagsstyret.

Ifølge gruppeleder i SV, Eirik Faret Sakariassen, vil Dybvig fortsatt ha de samme vervene som hun har hatt inntil partiskiftet.

Dybvig er medlem i kommunestyret, utvalg for helse og velferd, leder i Storhaug kommunedelsutvalg og varamedlem i formannskapet.

Alt som gjelder Kjersti, må dere spørre henne om, ikke meg.

Styreleder i Rødt, Pål Asle Pettersen