En brann i tiden
HELLAS: Den nedbrente Moria-leiren blottlegger EUs feilslåtte flyktningpolitikk. Saerlig Tyskland prøver å lappe på fadesen. Det lykkes neppe.
Tidlig torsdag morgen rykket gresk politi ut mot de tidligere beboerne i den beryktede Moria-leiren, som siden den ødeleggende brannen i leiren for vel en uke siden har bodd under åpen himmel i utkanten av Mytilini, den største byen på Lesvos.
Politiet presset utmagrede og stadig mer fortvilte asylsøkere inn i en hasteoppført nødleir, som de faerreste av migrantene har lyst til å flytte inn i. De frykter at verden vil glemme dem så fort de stues bak piggtråden i en ny tungt bevoktet leir.
Brannen har for en stund fått tv-kameraene til å fokusere på et hjørne i Europa som de fleste europeere de siste fem årene har foretrukket å ignorere. En flyktningleir på europeisk jord, hvor beboerne levde blant rotter og hauger av søppel.
Et sted med skitne og utilstrekkelige sanitaere forhold og begrenset tilgang til vann, elektrisitet og legehjelp. Et sted hvor folk konstant var i fare for å bli overfalt. Et farlig og usunt sted hvor beboerne ventet i årevis på å få sakene sine behandlet.
Da flammene åt seg gjennom telt og skur, bodde det 12.600 mennesker i den ekstremt overfylte leiren. Omkring 4000 av dem var barn.
Nå er det bare askehauger igjen av det flyktningene og migrantene i leiren kalte et helvete, men som likevel var hjemmet deres. Og man kan si det var en brann i tiden.
Forhenget revet til side Brannen kommer samtidig med at EUs regjeringsledere er i ferd med å pakke koffertene for å reise til Brussel og – for Gud vet hvilken gang – diskutere en felles europeisk migrasjonspolitikk.
Hittil har det alltid strandet på spørsmålet om hvordan man på solidarisk vis fordeler asylsøkere seg imellom. EU-landene er bare enige om å oppgradere bevoktningen av unionens ytre grenser og betale kolossale summer til land som Tyrkia, Libya og Egypt for å holde de flyktende menneskene på trygg avstand fra Europa.
Denne delen av migrasjonspolitikken oppfattes som en suksess, fordi antall flyktninger og migranter som har satt føttene sine på europeisk territorium har falt betraktelig de siste tre årene.
Men tusener kommer likevel. De fraktes til såkalte hotspots – først og fremst i Hellas og Italia – hvor de ofte må vente i måneder eller år på sitt første intervju om asyl. Moria-leiren var et slikt sted. Den største leiren for menneskene ingen regjering bryr seg om å ta imot, fordi åpne armer er den sannsynlige veien mot nederlag i neste valg.
Moria-leiren var godt gjemt unna på en fjern gresk øy. Nå har brannen kastet nytt lys over den.
Bildene av de mange menneskene som sover på asfalten, i forlatte bygninger og under traer langs kysten har revet forhenget til side og nådeløst utstilt det som omtales som en skamplett på europeisk migrasjonspolitikk. Eller et Guantánamo for flyktninger.
Spørsmålet er om disse bildene vil endre EUs migrasjonspolitikk?
Samme melodi som alltid
Man kan godt få inntrykk av at Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens formann, faktisk ønsker å endre kursen og få medlemslandene til å ta ansvar for mennesker som flykter fra krig, sult eller annen elendighet.
Hun kaller bildene fra Moria «en smertefull påminning om behovet for at Europa må finne sammen igjen». Hun forventer at alle EU-land «tar seg selv i nakken og tar på seg arbeidsklaerne». En moralsk oppfordring, med andre ord.
Kommisjonsformannen vil kjempe for et helt nytt migrasjonssystem, noe som kan høres ut som godt nytt for flyktningene og migrantene EU nekter å redde fra drukningsdøden i Middelhavet, plager og ydmyker på grensen til Kroatia, eller lar råtne opp i leirene på de fem greske øyene som ligger ved den tyrkiske kysten.
Men oppskriften høres velkjent ut.
Hun vil hjelpe grekerne med å gjenoppbygge Moria. Bekjempe menneskesmuglere. Styrke yttergrensene, og overlate enda mer grensekontroll til tvilsomme regimer i Afrika.
Akkurat som nå, skal flyktningene forhindres i nå frem til Europa.
Bare et par punkter lyder med litt godvilje som nyvinninger: Von der Leyen vil «skape lovlige veier inn til Europa», for eksempel i form av felles mottakssentre innenfor EUs ytre grenser. Også
Brannen har for en stund fått tv-kameraene til å fokusere på et hjørne i Europa som de fleste europeere de siste fem årene har foretrukket å ignorere. En flyktningleir på europeisk jord, hvor beboerne levde blant rotter og hauger av søppel.
vil hun tilsynelatende avskaffe den kritiserte Dublin-konvensjonen som går ut på at flyktninger skal få asylsøknaden sin behandlet i det første EU-landet de kommer til. En regel som har kollapset for lenge siden.
Kort fortalt, ser det ut til at EUkommisjonen prøver å selge gammel vin på nye flasker.
Frykter en kjedereaksjon
Når det kommer til solidarisk fordeling av asylsøkere mellom EUlandene, tyder ingenting på at de grusomme bildene fra Moria vil endre noe som helst.
Mens humanitaere organisasjoner oppfordrer til øyeblikket evakuering av Moria-beboerne, nøyer EUs regjeringsledere seg med å trekke på skuldrene og levere medfølende bemerkninger.
Bare den tyske kansleren, Angela Merkel, som under flyktningkrisen for fem år siden fikk en politisk kalddusj for å åpne de tyske grensene og si «vi skal nok klare det» – har erklaert seg villig til å ta imot 1553 mennesker fra Moria.
Ikke engang Sverige ønsker å ta imot noen av de utpinte flyktningene. Danmark sender en beskjeden sjekk til grekerne. Nederland og Østerrikere er klare: ingen flyktninger.
Det gjelder å ikke sende feil signal, forklarer Østerrikes utenriksminister, Alexander Schallenberg. «Slik at vi ikke utløser en kjedereaksjon vil ikke lengre er herrer over». Den samme logikken finner man i den greske regjeringen, som ikke uten videre vil la folk fra Moria forlate Lesvos.
Det kunne ha fått migranter på de fire andre øyene naer Tyrkia til å tro at de bare kan tenne på leirene sine for å få en billett til Europa.
Så svaret er nei, bildene fra Lesvos vil neppe forandre noe nevneverdig på Lesvos eller noen av de andre europeiske destinasjonene hvor flyktninger og migranter klumper seg sammen under umenneskelige forhold.
Dessuten har gresk politi snart fått ryddet veistrekningen i utkanten av Mytilini og installert alle hjemløse Moria-beboere i den store raskt oppførte teltleiren de oppfatter som et nytt fengsel. Forhenget trykkes for.
Så slipper vi å høre mer fra den kanten.