Er Grønn Korridor glemt?
KRONIKK: Og hva med Jomfruburets skjebne?
Da kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994–2005 ble fremlagt og vedtatt enstemmig i bystyret 2. september 1996, inneholdt planforslaget flere temakart og en «bykatalog» med forslag til gradvis opparbeidelse av 65 små og litt større uterom i sentrumssonen. Ett av satsingsområdene i planen var å drøfte muligheter for nye grønne arealer. Flere av uterommene og parkarealene i «bykatalogen» inngikk i fem anbefalte hovedprosjekter. To av disse var Blå Promenade og Grønn Korridor, henholdsvis ca. 4 og 2,5 km lange.
Blå Promenade mellom Badedammen og Bjergsted ble, sammen med andre byggeprosjekter i Stavangers havneområder (Verven-området, Stavanger hurtigbåtterminal, Norsk Oljemuseum, ny småbåthavn, Torget med indre Vågen og Stavanger konserthus), opparbeidet etappevis i årene 1996–2012.
Hvem står fast?
Grønn Korridor var også planlagt opparbeidet i etapper, som et grønt gangstrøk fra Byparken med Breiavatnet opp til Mosvannsparken med Mosvatnet. Enkelte etapper er allerede fullført: Dobbel trerekke langs Breiavatnets vestside, grønne busker og traer og bekkeløp langs Madlaveien, nye traer (for få!) langs det gamle sykehusområdets vestside og treplantinger i Peder Klows gates vestre del. Nå gjenstår søndre del langs Tjodolvs gate fram mot de nylig avsluttede veiog parkanleggene på østsiden av Mosvatnet, og ikke minst den viktige strekningen mellom Olav Vs gate og jernbaneområdet ned mot Breiavatnet med Kannikbekkens utløp.
Grønn Korridor vil ferdigstilt gi sentrumssonen, som fortsatt framstår med sparsomme grønne områder, en pekepinn eller fortsettelse opp mot de store parkarealene rundt Mosvatnet – byens virkelige oase. Men hvem holder fast ved og fortsetter arbeidet med Grønn Korridor i dag? Har både planleggere og politikere glemt dette viktige og forhåpentligvis vakre spaser-draget?
Overflatiske uttalelser
I Stavanger Aftenblad 10. og 11. september 2020 kan vi nå lese at et lokalt arkitektfirma sammen med MUST har sett seg ut det viktige hjørnet av Akropolis-høyden vendt mot Stavanger sentrum som mulig tomt for et nytt Rogaland Teater. I stedet for å fremheve det grønne uterommet – med praktfulle, store traer og vernede, egenartede teglsteinsbygninger (såkalt historisme fra 1897) – vurderer man å innpasse et større byggverk i dette landskapsmessig og arkitektonisk verdifulle området.
Aftenbladet skriver: «Det aktuelle området består i dag av traer og busker, og kan romme et bygg med stort volum». Arkitekten uttaler: «Dette er et parkareal som er lite brukt til rekreasjon. Ikke har det noe tydelig innog utgang og det er i tillegg omringet av mye trafikk.»
Dette er vel heller overflatiske uttalelser? Er det i mangel av gode ideer for bruk av det vakre og vernede «Jomfruburet», samt generelt liten respekt for mektige tregrupper, at man foreslår å presse inn et moderne industribygg (for det er jo det et teater også er – med sine verkstedssaler og scenetårn) i dette området? Et slikt byggverk vil skjule hele Akropolis-høyden sett fra sentrum. Hvor mye som blir igjen av Grønn Korridor kan man bare gjette seg til. Prosjektteamet anbefales en tur til København for å studere det relativt nye Skuespillhuset der (ferdigstilt i 2008), og da også økonomisiden på baksiden av teaterbygningen.
Teater ved Hillevågsvatnet
Hvorfor bruke sparsomme statlige og kommunale midler, samt bidrag fra lokale sponsorer, på å ødelegge et kjent og kjaert parkdrag, et område som allerede fungerer bra, og som i dag er med å skape en karakteristisk veisituasjon ved innføringen til sentrum, som ble tildelt Vakre Veiers Pris 1990? Hvorfor ikke heller bruke et så stort og viktig byggeprosjekt til å gi nytt liv til andre deler av sentrumssonen?
Som tidligere sjefarkitekt for planlegging i Stavanger sentrumssone, og i støtte til yngre kolleger, har jeg foreslått at et eventuelt nytt og moderne Rogaland Teater bør oppføres innerst i kilen ved Hillevågsvatnet, like sør for dagens kirkegård. Her kan man etablere et teateranlegg i grønne omgivelser, vendt mot sør, med restauranter, terrasser/amfier og brygger mot sjøen. Tomten ligger like ved Lagårdsveien, og jernbanelinjen og knytter sammen Stavanger Øst og Stavanger Vest. Slik Stavanger konserthus med Bjergsted kulturpark i dag fungerer som en såkalt «drager» nordover fra sentrumssonen, ville «Paradis teater», med nytt parkanlegg, kunne fungere som en tilsvarende «drager» sørover mot pågående utbygginger i Hillevåg-området og storbyens forlengelse mot Sandnes. Husk, det blir i overskuelig tid bare ett teatersenter på Nord-Jaeren.
Arkitekturmuseum
Når det gjelder «Jomfruburet» i Arkitekt Eckhoffs gate 10, foreslår jeg at Stavanger Arkitektforening, sammen med Stavangers landskapsarkitekter og interiørarkitekter, overtar bygget og etablerer byens arkitekturmuseum under de store trekronene – med utstillinger og uteservering på tilpassede terrasseringer rundt det vakre huset.
Ja, nettopp!
Hvorfor bruke sparsomme statlige og kommunale midler, samt bidrag fra lokale sponsorer, på å ødelegge et kjent og kjaert parkdrag?