Kan en mor dø?

HELGEINTERVJUET: Arne Garborgs «Den burtkomne faderen» ga Vigdis Hjorth inspirasjon til hennes siste bok «Er mor død». Og en bekymret fireåring som akkurat hadde knust en Iphone, ga henne tittelen.

Kan egentlig en mor dø? Denne uka var forfatter Vigdis Hjorth invitert til Kapittel for å snakke om mor-datter-relasjoner og avtrykket etter mødre. Tidligere i år ga hun ut den kritikerroste romanen «Er mor død», om en godt voksen kvinne som forsøker å naerme seg sin gamle mor, 30 år etter at de brøt kontakten med hverandre.

Men er det noe spesielt med forholdet mellom mødre og døtre, eller kunne det like gjerne handlet om fedre og sønner?

– Jeg tror nok at det har en betydning at man har samme kjønn, og kanskje saerlig i forholdene mellom mor og datter. Det har vaert en enormt stor utvikling i løpet av de siste generasjonene, som spiller inn på hvordan kvinner har det i dag. I min mors generasjon var det få kvinner som arbeidet utenfor hjemmet og var økonomisk selvstendige. Dermed hadde de heller ikke samme mulighet til å skille seg som dagens kvinner har. Selv om de aller fleste mødre i den generasjonen sier at de ønsker sin døtre alt det beste, tror jeg noen av dem kan føle en form for bitterhet og sjalusi over at de yngre kvinnene kan gjøre tusen ting som de ikke hadde mulighet til, sier Hjorth.

Dominerende far

Når Johanna, hovedpersonen i «Er mor død», ser tilbake på sin egen barndom, minnes hun situasjoner hvor moren naermest i smug oppfordrer henne til å utvikle sitt kunstneriske talent, mens den dominerende faren river tegningene hennes i stykker. Likevel er det altså to av Johannas malerier som blir den endelige spikeren i kista i forholdet mellom mor og datter, moren bryter all kontakt med henne fordi hun mener at hun kaster skam over familien.

– I boka får vi bare vite hvordan Johanna har det, og hun prøver å dikte fram moren fordi hun ikke har tilgang på henne. Noe av det Johanna spekulerer i, er at moren også var flink til å tegne, og at Johanna fikk mulighet til å følge en kunstnerdrøm som moren kanskje aldri fikk lov til å utvikle. Det ligger kanskje er en form for bitterhet og sjalusi der, siden hun avskriver kunsten og ikke liker det Johanna gjør, sier Hjorth.

– Mange blir vaerende i dårlige forhold Moren er åpenbart redd for å opponere mot sin mann. I bildene hun reagerer sånn på, har Johanna malt en mor og et barn, som stilles i skyggen av en ruvende mannsskikkelse.

I dette tilfellet vet vi at moren er økonomisk avhengig av mannen sin, og det kan vaere en del av forklaringen på at hun ikke tør ta datterens parti. Men Hjorth tror situasjonen kan vaere vel så aktuell i vår tid.

– Selv om kvinner i hovedsak er økonomisk uavhengige i dag, ser vi jo ut fra voldsstatistikken at mange kvinner blir i veldig dårlige forhold. Jeg tror det er mange kvinner, men kanskje også menn, som blir i dårlige forhold og som har en type avhengighet av partneren som gjør at de ikke griper inn når det blir gjort urett mot barna, sier Hjorth.

Hun mener at framstillingene av mødre som oppofrende og overbeskyttende, som alltid setter barnas behov først, har lite rot i virkeligheten.

– Vi vil nok gjerne at det skal vaere sånn, men slik er det ikke. Det som er temaet i romanen, er at man må kunne reflektere over seg selv og hvorfor man handler som man handler. Det er et ganske stort refleksjonsarbeid som skal til for å bryte ut av et mønster. For mange kvinner sitter det i kroppen å gjøre ting slik mor gjorde dem. De oppdrar på samme måte som de selv ble oppdratt, og selv om de har en bevissthet om at mødrene gjorde feil, kan de komme til å gjenta feilene selv.

– Johanna har brutt med søsteren og moren, flyttet til USA, og har ikke snakket med dem på 30 år. Hvorfor blir det så viktig for henne å opprette kontakten igjen?

– Jeg tror det kommer overraskende på henne også. Hun har holdt dem på lang avstand fordi hun bor i USA. Så kommer

Besøksadresser

Aftenbladtorget:

Nykirkebakken 2, 4013 Stavanger Mandag − fredag: kl. 08.00 − 15.30. Sandnes

Vågsgt. 22, Postboks 645, 4305 Sandnes Mandag − fredag kl. 09.00 − 16.00 Jaeren

Tips

Nyhetsredaksjonen

Nyhetsredaktør:

Carl Gunnar Gundersen carl.gunnar.gundersen@aftenbladet.no Tlf.: 415 59 360

Digitalredaktør: Elin Stueland elin.stueland@aftenbladet.no

Tlf.: 415 03 536

Desksjef: Kjersti Svalland kjersti.svalland@aftenbladet.no

Tlf.: 957 48 149

Utenriks

Arild I. Olsson. Tlf.: 950 45 586 arild.inge.olsson@aftenbladet.no Energi

Undersøkende avdeling

Leder: Tarald Aano. Tlf.: 415 54 393 tarald.aano@aftenbladet.no Lokalredaksjonen

Leder lokal:

Tommas Torgersen Skretting.

Tlf.: 480 24 673 tommas.t.skretting@aftenbladet.no Stavanger:

Olav Rege Olsen. Tlf.: 988 66 074 olav.rege.olsen@aftenbladet.no Egersund:

Arnt Olav Klippenberg. Tlf.: 915 46 777 arnt.olav.klippenberg@aftenbladet.no Jørpeland:

Tor Inge Jøssang. Tlf.: 911 92 577 tor.inge.jossang@aftenbladet.no

Oslo:

Kultur

Leder: Tarald Aano. Tlf.: 415 54 393. tarald.aano@aftenbladet.no

Sport

Leder: Stig Nilssen. Tlf.: 928 83 714 sport@aftenbladet.no

Feature

Leder: Finn E. Våga. Tlf.: 916 62 411 finn.vaaga@aftenbladet.no Annonser

Markedsdirektør:

Tlf.: 982 61 359

Salgssjef: Richard Kjønnhaug richard.kjonnhaug@aftenbladet.no Tlf: 932 87 495

Salgssjef: Linda Lillebø linda.lillebo@schibsted.no

Tlf: 920 65 355 annonse@aftenbladet.no Selvbetjening privatannonser

Selvbetjening gratulasjoner

Abonnement