Joe Bidens dilemma
KOMMENTAR: Joe Biden sier at han skal få til et samarbeid i Kongressen, på tvers av partiskillelinjene. Samtidig må han ha Det demokratiske partiets venstreside i ryggen.
Valgnatten var kald, mørk og guffen. En ondskapsfull vind trakk inn fra Atlanterhavet og kjølte ned den amerikanske hovedstaden. Det kan ikke ha vaert mer enn tre–fire grader. Det ble for kaldt å gå i dressjakke. Jeg måtte skaffe meg en dunjakke.
Ved midnatt lød et smell fra fyrverkeri. Nå krøp de svartkledde antifascistene fram fra hjørnene sine og gikk i demonstrasjonstog gjennom byens gater. De ropte på revolusjon.
De fleste av dem stemte nok på Joe Biden, selv om det ikke brenner noen revolusjonaer flamme i ham. Han er en moderat sentrumspolitiker som vil prøve og resette USA. Han vil bringe anstendigheten tilbake til politikken og Det hvite hus, og han har lovet å dempe motsetningene i det amerikanske samfunnet. Han får ha lykke til.
En venstrebølge skyller over Det demokratiske partiet. Bernie Sanders har stått i spissen for nyorienteringen sammen med friske, nye stjerneskudd som New York-representanten Alexandria Ocasio-Cortez. Venstresiden vil blant annet ha offentlig helse og omsorg for alle, samt gratis utdannelse. Dette er synspunkter som er rotfestet langt inn i konservative kretser på vår side av Atlanterhavet, men som i USA først og fremst er forbundet med sosialistisk tankegods.
Jeg tror ikke spørsmålet kommer til å bli hvor langt til venstre Joe Biden legger seg. Jeg tror spørsmålet snarere er hvor langt han kan strekke seg til høyre for å hente støtte fra Republikanerne, uten å miste fotfestet blant sine egne.
Politisk kalibrering
Dette kan bli en balansekunst som må utøves med finkalibrert politikk. For det kan bli et spill som må foregå på tre banedeler samtidig: y Ett spill i Senatet – der vi ikke kjenner den endelige sammensetningen før i januar – men der Biden i det vi skriver desember har et flertall imot seg som krever en høyrevinklet retning. y Ett spill i det ovale kontor, der presidenten kan skrive ut presidentordrer som ikke nødvendigvis må ha forankring i nasjonalforsamlingen. y Og ett spill i Representantenes hus der Demokratene har flertall, og der de mest venstreorienterte partifellene til Biden er å finne.
Det sier seg selv hvor den påtroppende presidenten kan bli nødt til å holde til høyre, hvor han kan kjøre rett fram, og hvor han må holde til venstre. Joe Biden må holde tunga rett i munnen.
Venstrefløyen i Det demokratiske partiet hevder å ha vunnet valget for den påtroppende presidenten. Det vil de ha igjen for. Samtidig hevdes det at den samme venstrefløyen har skylden for partiets tilbakegang i valget til Representantenes hus, noe de må straffes for. Uansett hvordan vi bryter ned tallene fra valget, ser vi at begge påstandene blir delvis riktige. Sannsynligvis med forskjellig vekting fra delstat til delstat.
I et valg som fikk 66,5 prosent av velgerne til å gå og stemme – nesten 80 prosent i enkelte delstater – har begge parter utvilsomt greid å skape en mobilisering. Er det venstrefløyen i Det demokratiske partiet som har dyrket fram nye velgergrupper for Joe Biden, eller skyldes Demokratenes mobilisering ganske enkelt velgeraversjoner mot den sittende presidenten?
Splittelse i eget parti
Uansett hvordan vi snur og vender på det, er det utvilsomt slik at energien og momentumet i Demokratenes politikk nå kommer fra venstrefløyen. Så lenge partiet har vaert i valgkamp, har moderate og radikale krefter trukket lasset sammen. Men når hverdagen melder seg, skal Joe Biden gjøre mer enn å bryte ned polariseringen i USA, han skal også bryte ned polariseringen i sitt eget parti.
Uenighet som har ulmet blant demokratene, begynner å flamme opp. Den påtroppende presidenten blir nødt å gå inn i generasjonskonflikter og ideologiske konflikter mellom folkevalgte og grasrota i partiet.
Akkurat som antifascistene svermet ut fra hjørnene sine valgnatten, svermer mer venstreorienterte demokrater til Representantenes hus for å reformere partiet og nasjonen, og de vil ikke ta til takke med en plass i mørke og kulde. Selv om Demokratene gikk tilbake og mistet fem seter i Representantenes hus, har de fortsatt flertall i dette kammeret i Kongressen, og det kom inn enda flere representanter fra partiets venstrefløy enn ved mellomvalget i 2018.
Å lede sine egne tropper vil bli like vrient for Biden, som å få til et samarbeid på tvers av partilinjene i Kongressen. Det kan skape splid å forene.
Det kan skape splid å forene.