Lovforslag utløser politisk krise
PARIS: Hele den franske pressen og deler av president Macrons eget parti er i opprør mot et lovforslag som vil gjøre det forbudt å ta bilder av politiet i arbeid. Nylige overgrep fra politiets side har ført til krav om reform.
Det handlet om mye mer enn bare politivold da over 50.000 mennesker lørdag samlet seg på Place de la Bastille i Paris. Det gjorde de etter at tre politibetjenter i forrige uke banket løs på en hjelpeløs mann i 15 minutter og etter den brutale ryddingen av afghanske asylsøkeres improviserte teltleir på Place de la République 23. november.
De to begivenhetene har utløst en politisk krise. I parlamentet kritiserer store deler av president Emmanuel Macrons eget parti presidentens stadig strengere politikk, som har til formål å sikre ham ytterligere støtte fra høyreorienterte velgere. Mandag holdt presidenten et krisemøte med flere statsråder med kun ett punkt på agendaen: å hindre uroligheter i de kommende dagene og ukene. For i befolkningen er misnøyen stor. Over 20 millioner mennesker har sett videoen som viser politibetjenter gå brutalt til verks mot musikkprodusenten Michel Zecler i inngangspartiet til hans kontor i Paris.
Samtidig advarer fremtredende advokater, menneskerettsforkjempere og fagforeningsfolk mot en ny lov som reelt vil kriminalisere medienes muligheter for å ta bilder av eller filme politibetjenter mens de er i arbeid, deriblant under demonstrasjoner eller under kontroll av mistenkte eller uskyldige mennesker.
– Macron er fullstendig uansvarlig. Hva ville skjedd om vi ikke hadde hatt opptak av volden mot Michel Zecler, og om ingen medier hadde offentliggjort dem? Da hadde saken bare blitt gjemt bort, og offeret ville blitt den skyldige, lød det lørdag fra sosialrådgiveren Isabelle Martin på Place de la Bastille.
Hennes mann, som også deltok i demonstrasjonen, minner om at det var tilfeldig forbipasserende som tidligere i år filmet politiets kontroll av et motorsykkelbud i sentrum av Paris, hvor politiet endte opp med å bruke et fatalt kvelertak på mannen.
Rasisme i politiet?
To av de tre politibetjentene som banket opp den svarte musikkprodusenten, og som ifølge offeret kalte ham en «sale nègre», eller en «skitten neger», ble selv pågrepet søndag kveld og siktet for «bevisst vold utført av en myndighetsperson» og for å ha kommet med falske opplysninger.
Det siste henviser til at betjentene har gitt uriktige opplysninger i sin rapport om hendelsen. Den tredje betjenten er omfattet av samme siktelser, men har foreløpig ikke blitt pågrepet. En fjerde politibetjent som kastet en tåregassgranat inn i inngangspartiet hvor Michel Zecler ble banket opp har heller ikke blitt pågrepet.
Politibetjentene innrømmer nå volden. De hevder imidlertid at de handlet i panikk, og avviser påstander om rasistiske bemerkninger.
President Macron har tatt sterk avstand til hendelsen. I en uttalelse snakker han om «bilder som vi skammer oss over», og sier at han ønsker en «eksemplarisk politistyrke». På sosiale medier skriver han at «Frankrike aldri bør la hatet eller rasismen utvikle seg», men samtidig oppfordrer han befolkningen til å oppføre seg.
Det blir vanskeligere og vanskeligere. En meningsmåling viser nemlig at tilliten til det franske politiet har falt fra omtrent 80 prosent for bare ett år siden og ned til 60 prosent i dag.
– Et sivilisert samfunn kan ikke fungere uten politi, og jeg vet at politiet nå også blir angrepet i sine egne hjem, sa en laerer på Place de la République.
– Men når jeg hører mine svarte eller arabiske elever fortelle at de har vaert utsatt for politikontroll sju-åtte ganger i løpet av en helg, da blir jeg sur. Den slags opplever hvite elever stort sett aldri, fortsatte han.
Sensur av mediene
I de mange alternative nettmediene og i de etablerte mediene rapporteres det jevnlig om tilfeller hvor en politibil bråstopper foran en gruppe unge og i en ofte grov og nedverdigende tone ber dem om å vise legitimasjon.
I fremtiden vil det vaere forbundet med fare å publisere videoer eller bilder av slike hendelser. Det vil vaere forbundet med en fengselsstraff på ett år og en bot på 45.000 euro om et medie viser ansiktet eller andre elementer som kan identifisere en politibetjent under en politiaksjon, hvis målet er å skade vedkommendes fysiske eller psykiske integritet, heter det i artikkel 24 i lovforslaget med tittelen «global sikkerhet».
Mannen bak forslaget, den sterkt høyreorienterte innenriksministeren Gérald Darmanin, peker på at vold mot politifolk er i økning. I disse dager står fire unge anklaget i Lyon for vold mot en betjent i vedkommendes egen bolig. For fire år siden ble et ektepar, begge ansatt i politiet, myrdet i sitt eget hjem foran deres mindreårige barn, og blant kriminelle gjenger publiserer man bilder av politibetjenter i sivil på nettet.
Den eksisterende lovgivningen tar allerede høyde for denne risikoen, skriver tillitsvalgte fra TV-kanaler, radiokanaler og aviser i et åpent brev i de forskjellige mediene.
De frykter at innbyggere og journalister i fremtiden vil unngå å dokumentere politiets maktbruk av frykt for å bli rettsforfulgt.
«Men det er nettopp opptak som viser politivold som har gjort det mulig å sette dette spørsmålet på dagsordenen», skriver journalistene blant annet i det åpne brevet.
Presidenten er nå under press for å trekke tilbake lovforslaget, og både opposisjonen og flere eksperter påpeker at en av årsakene til politiets voldsomme fremferd – som er uten sammenligning med virkeligheten i nabolandene – er at politiet får forsikringer fra regjeringen og politiets ledelse om at de alltid er «dekket» og har deres støtte.