Nå må vi slå ring om kulturskolene!
KRONIKK: I krisetid er den viktige kulturskolen enda viktigere for barn og unge. Kulturskolene må holdes åpne i pandemien.
Kommunene er i innspurten av krevende budsjettarbeid. Prioriteringer må gjøres. Norsk kulturskoleråd vet at kulturskolen utgjør en forskjell for mange barn og unge – også under en pandemi. Kulturskolerådet håper at kommunene tar kunnskapsministerens oppfordringer til følge, og opprettholder dagens aktivitetstilbud for barn og unge – inkludert kulturskolen – også i 2021.
I mars 2020 førte koronapandemien til nedstenging av det fysiske tilbudet ved landets kulturskoler. For svaert mange har livet blitt endret. Kommunene har vaert nødt til å ha høy kriseberedskap, og mange ansatte har hentet frem innovative måter å jobbe på, for å kunne levere det som ventes av dem.
Naermest over natta måtte de kommunale kulturskolene gå i digitalt undervisningsmodus – uten å ha trent på dette. Det ble prøving og feiling, men eksemplene på fabelaktig ildsjel-holdning og stor omtanke for elevene er mange.
Kulturskolens samfunnsoppdrag
Kulturskolen har et reelt samfunnsoppdrag. Som lovfestet skoleslag er den hjemlet i opplaeringslovens paragraf 13-6: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.»
I Rammeplan for kulturskolen er samfunnsoppdraget tydeliggjort i forhold til opplaeringsrolle og rollen som lokalt ressurssenter.
Norsk kulturskoleråd og KS arbeider med kulturskoleutvikling i prosjektet «Fremtidens kulturskole». Her fokuseres kulturskolens funksjon, oppgave og rolle i samfunnet generelt samt i det kommunale tjenestetilbudet spesielt.
Regjeringen har i senere år løftet kulturskolen på ulikt vis. Også som et resultat av en lang, positiv dialog med Norsk kulturskoleråd, bl.a. med utgangspunkt i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur. En styrket kulturskole for fremtiden skal vaere en viktig del av meldingen.
Regjeringen har også lagt frem strategien «Skaperglede, engasjement og utforskertrang – Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og laererutdanning». I denne er kulturskolen løftet inn som en vesentlig aktør i kommunen. Det er gjort undersøkelser, av blant andre NTNU og Telemarksforsking, for å gi et kunnskapsgrunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen.
Tydelig plass i opplaeringsløpet
Det er økende anerkjennelse av hvor viktig estetiske laeringsprosesser er, både for laering og det som gir dypere mening for mennesker. Fagfornyelsen tar dette inn i skolen, og sier at det skal vaere estetiske laeringsprosesser i alle fag. For å få dette til, må all kompetanse i kommunene benyttes i sammenheng.
I prosessene som står foran oss, er det viktig å vite hva estetiske laeringsprosesser er. Norsk kulturskoleråd inviterer derfor snart til en tankesmie, som skal bli et forum for debatt om estetiske laeringsprosesser. Dette fellesskapet skal bygge kunnskap og gi ideer og muligheter for å satse i lag.
Et viktig oppspill til dette arbeidet ligger i Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet
(Udir). Her er Norsk kulturskoleråd invitert til å bidra. Også dette understreker at kulturskolen har fått en tydeligere plass i opplaeringsløpet.
Gjennomgående i samarbeidsrelasjonene som beskrives her, er den sentrale rollen kulturskolen har som undervisningsinstitusjon og samfunnsaktør – ressurssenter – i kommunene. Det som imidlertid er kjernen, er at kulturskolen er fundamentert som en skole med god ledelse og høy faglig undervisningskompetanse. Uten denne kjernevirksomheten som plattform vil kommunene ikke ha en kompetanseenhet som kan bidra til samarbeid med det frivillige kulturlivet, grunnskoler og barnehager eller deltakelse som ressurspersoner innenfor kommunenes kulturliv.
Det er viktig å skaffe et kunnskapsgrunnlag for hvordan kulturskolene har håndtert de digitale utfordringene under koronatiden. Derfor skal Telemarksforsking – på oppdrag fra Norsk kulturskoleråd – undersøke kulturskolenes bruk av digitale verktøy under pandemien. Når dette er gjort, får vi dokumentert innovasjonen og de digitale grepene kommunene og kulturskolene har gjort under pandemien. Sannsynligvis fins erfaringer som vil bidra til utvikling av kulturskolen.
Lytt til kunnskapsministerens oppfordring!
Norsk kulturskoleråd vet at kulturskolen utgjør en forskjell for barn og unge. Det har vaert godt å se den enorme innsatsen som er gjort for å holde tilbudet i gang. For en del elever er kulturskoletilbudet endog den eneste aktiviteten som gir dem sosial omgang med andre enn egen familie. Det er derfor avgjørende at kommunene nå greier å holde også det fysiske kulturskoletilbudet åpent. Spesielt viktig er dette med tanke på sårbare grupper og enkeltelever.
Derfor er det viktig og kjaerkomment at kunnskapsminister Guri Melby på regjeringens pressekonferanser har vaert tydelig på at kommunale tiltak for barn og unge skal ivaretas og holdes åpne. Norsk kulturskoleråd håper at kommunene tar kunnskapsministerens oppfordringer til følge.
For en del elever er kulturskoletilbudet den eneste aktiviteten som gir dem sosial omgang med andre enn egen familie.