Fritt skolevalg er friest for de flinke og ressurssterke

VIDEREGÅENDE: Fritt skolevalg slik vi har hatt i Rogaland i flere år, innføres nå i hele landet. Det er ikke nødvendigvis bare til det gode. Og hvem er skolevalget fritt for? Først og fremst ungdom med gode karakterer fra ressurssterke hjem. 22. november fortalte kunnskapsminister Guri Melby at regjeringen innfører karakterbasert skoleopptak, såkalt «fritt skolevalg», i hele landet. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og alt fra skoleansatte til foreldre fortviler over hva dette kan medføre. Likevel anser regjeringen det som en god idé.

Fritt skolevalg for hvem?

I Rogaland har man allerede karakterbasert skoleopptak, som mange mener det har fungert bra. 84 % av alle søkerne inn på førstevalget sitt. Det kan forklares med at mange elever søker på realistiske skoleplasser, fordi rådgiver på skolen anbefaler elevene å søke på skoler de har en mulighet til å komme inn på. Til tross for det kan man se ulemper med systemet, samtidig som alle fylkene har forskjellige utfordringer.

Karakterbasert skoleopptak er ikke et fritt skolevalg. Det er kun fritt for elever med viss mengde karakterpoeng, mens mange elever ikke har karakterer til å velge fritt. Mange mener at et slikt opptakssystem oppfordrer til å arbeide bra på ungdomsskolen. Dette kan stemme til en viss grad, men for mange kan slike karakterer vaere urealistiske. Elever har ulike evner og forutsetninger for å lykkes med skolearbeidet i nåvaerende form, og er det da rettferdig med et opptakssystem som ikke favner mangfoldet?

Karakterbasert opptak kan i verste fall føre til segregering. I 2013 laget NRK

Brennpunkt en dokumentar om Sveriges frie skolevalg, hvor elevene allerede i grunnskolen får velge hvilken skole de ønsker å gå på. Dette førte til at omtrent alle elevene med høye karakterpoeng, valgte en annen skole enn naerskolen fordi naerskolen hadde et dårlig rykte.

I 2019 skrev professor Cecilie Rønning Haugen en rapport om hvordan skolene ønsker seg A-elever (elever med sterke faglige resultater) som kan reklamere positivt for skolen, og hvordan skolen unngår B- og C-elever som gir skolen et negativt rykte. Hun viser også til at et stort flertall av A-elevene kommer fra ressurssterke hjem. Med det favoriserer karakterbasert opptak ressurssterke familier, noe som fører til segregering.

I 2018 var Simon Malkenes laerer ved Ulsrud videregående skole. I programmet Dagsnytt 18 beskrev han hvordan utfordringene ved skoler som har elever med større faglige utfordringer, fører til timer preget av uro og kaos. Hvis klassen hadde hatt større faglig ulikhet, hadde ikke en kultur for slik avsporing i timene nødvendigvis oppstått fordi det da vil vaere faerre elever som har slike utfordringer som Malkenes beskriver. Dette viser hvordan segregeringen kan slå ut ved nasjonal innføring.

Er dette nødvendig?

Ved å sikre at alle elever har rett til å gå på naerskolen, unngår man favorisering av elever og sikrer et mangfold av elever i alle klasserom. I tillegg vil retten til å gå på naerskolen sørge for at man ikke får et usunt klassemiljø slik Malkenes beskriver. Skolene vil heller ikke bli produkter som elever kan velge fritt fra, og trenger derfor heller ikke å konsentrere seg om å tiltrekke seg de beste elevene. Da kan skolen konsentrere seg om det som er viktigst, nemlig å sikre elevene de ressursene de trenger.

Når man ser ulempene et fritt skolevalg kan medføre, vil det vaere naturlig å spørre hvorfor regjeringen ønsker å tvinge alle fylker til å ha fritt skolevalg når distriktene åpenbart håndterer situasjonen godt, i dag.