Engelen Gabriel

DAGENS ORD: «Da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids aett. Jomfruens navn var Maria.» (Luk 1,27).

– Du var allerede langt på vei med Johannes da jeg fikk besøk av Gabriel, sa Maria og fortsatte sin fortelling. – Gabriel? avbrøt Elisabet. – Ja, han kalte seg for det, engelen.

Både Josef og jeg fikk besøk av han flere ganger rundt Jesu fødsel. – Gabriel, ja, nikket Elisabet og lyste opp:

– Det var nok den samme budbaereren som besøkte min mann, Sakarja. Han visste å overraske, den engelen. Jeg var egentlig for gammel til å få barn da han brakte nyheten. Og du var ung og hadde aldri vaert alene verken med Josef eller andre menn. Noe annet hadde du nok raskt fortalt meg, humret den gamle kvinnen.

– Det ble et helt spesielt møte, sa Maria. Engelen hjalp meg til å legge bort menneskefrykten. Å ikke bry meg om folkesnakket. Fra den dagen handlet alt om det lille underet som hadde begynt å vokse inni magen min.

– At Jesus ikke har noen far, er det vel best han aldri får vite, sa Elisabet.

– Jesus har ikke bare én far, men to, sa Maria bestemt.

– En Far i himmelen og en på jorden. Han er både Guds sønn og av Davids aett, slik engelen sa det.

– Du har rett, sa Elisabet og så ned. – Jeg forstår at du vil beskytte gutten, smilte Maria.

– Men Jesus trenger ikke lenger vår beskyttelse. Han er annerledes. Hans navn er Jesus, som betyr «Herren frelser». Det er han som skal redde oss!