Lufta er for alle
LEDER: Det er sannsynligvis galt å utpeke biltrafikken som syndebukk nummer én når luftkvaliteten synker. Skal virkemidlene vaere effektive, må de bygge på en korrekt problembeskrivelse.
Vinter og vindstille er ensbetydende med dårligere luftkvalitet. Det kan virke som et paradoks når sola endelig skinner, at så mange med luftveisplager tvinges til å holde seg innendørs, men når vinden ikke blåser forurensningen bort, merkes det dessverre svaert godt for de mange som har luftveisplager.
Denne uka gikk det ut advarsel om luftkvaliteten på Nord-Jaeren. Derfor ba torsdag helsesjef Frank van Bretten i Stavanger saerlig gravide, barn og folk med helseproblemer om å vaere minst mulig utendørs. Fredag ble advarselen trukket, siden målinger av svevestøv i lufta viste lavere nivåer enn fryktet.
I Bergen, som er omgitt av fjell på to kanter, er situasjonen enda mer akutt.
Årsaken til dårlig luftkvalitet er utslipp av støv og partikler. Og når det ikke blåser, vil forurensningen bli vaerende i lufta vi puster inn i lengre tid.
Det er igangsatt en rekke tiltak for å bedre luftkvaliteten, blant dem er piggdekkgebyr og tiltak for å få folk til å gå, sykle og kjøre kollektivt. Kommunen har også innført en støtteordning for å få folk til å skifte ut gamle ovner og peiser med nye og mer rentbrennende modeller.
Det er utvilsomt at vedfyring i kalde og vindstille perioder er en vesentlig bidragsyter til lavere luftkvalitet. Professor Harald Røstvik tok opp denne problematikken i et leserinnlegg i Aftenbladet denne uka. Røstvik mener at Aftenbladet bidrar til feilinformasjon ved å fokusere for mye på bilkjøring og utelate vedfyring.
Vi ønsker all konstruktiv kritikk av vår journalistikk velkommen, og mener at vi i de etterfølgende reportasjene har fått godt fram at problemet er sammensatt og at vedfyring er en stor bidragsyter til problemet.
Røstvik refererer til anslag om at 1700 personer årlig dør som følge av forurensning fra vedfyring. Uansett hva som er fasit – slike tall er alltid og nødvendigvis anslag – er det åpenbart at dette er et problem som må tas på alvor.
Blir utslipp fra biltrafikk i for stor grad gjort til syndebukk, bør selvsagt dette inntrykket korrigeres. Samtidig vil det også vaere feil å la vaere å forsøke å få utslippene fra biltrafikk ned. Luftkvalitet er ikke den eneste årsaken til at mindre biltrafikk er en målsetting. Dette handler også om klimautslipp, støy og sikkerhet for myke trafikanter.
Det er uansett åpenbart at denne viktige debatten er tjent med at partene ikke går i skyttergravene.
Gode data er grunnlaget for gode beslutninger. Alle innbyggere skal ha rett på luft det går an å puste i, så langt det lar seg gjøre. Ett er sikkert; det er ikke så lenge til det begynner å regne og blåse på ny.
Blir utslipp fra biltrafikk i for stor grad gjort til syndebukk, bør selvsagt dette inntrykket korrigeres
Faren for å bli angrepet av smittsom trumpisme er til stede også i Norge. Mens rørbomber ble plassert utenfor politikernes kontorer og kaos herjet i Senatets marmorkledde haller i Washington, satte redaktør Hans Rustad i document.no seg til tastaturet for å legge skylden på alle andre enn de skyldige. I hans øyne har angriperne rett, derfor er det elitistisk å kritisere det som skjedde. «Det eliten ikke har forstått, er at de har sluppet løs en revolusjonaer bevegelse. De har stjålet valget fra folket, og dét vil ikke folket finne seg i», skrev han.
Slike «Wir sind das Volk»-kortslutninger har blusset opp i mange land de siste tiårene. Men de vokser seg bare farlige der hvor den reelle befolkningen mangler kunnskap til å gjennomskue vrangforestillingene. I Norge opplever vi ett og annet lite utbrudd, men vi får raskt R-tallet ned under 1 fordi vi har den rette vaksinen. Vi har tilstrekkelige doser seriøs journalistikk spredt ut over hele landet til å hindre epidemier av den art som USA opplever.
Bråvåknet
Noen smittede virker å vaere på vei ut av langvarig koma. Torsdag morgen snudde Christian Tybring-Gjedde kappen så fort etter vinden at man kunne ha fått noen kilowatt strøm ut av ham. De fleste andre har lenge sett at Trump er en tvilsom kandidat til Nobels fredspris.
En av våre superspredere, Frp's Jon Helgheim, forlangte for et halvt år siden at Fredrik Graesvik måtte fjernes som TV2s USA-korrespondent fordi han hadde
er i aldersgruppene 50– 60 år og 70–80 år y SUS har gjenåpnet pandemipost 1 som følge av økt pågang y Kritisk helsepersonell får vaksine i løpet av neste uke. SUS har per nå 1200 doser, mens det er mellom 7500 til 8000 ansatte til sammen. Sykehuset håper de får flere doser etter hvert
Sola flyplass vil begynne med hurtigtester for å avlaste mikrobiologisk avdeling, som har ansvaret for alle prøveanalyser i Sør-Rogaland
Som følge av økt pågang og smitte er det mulig at det vil ta lengre tid å få svar på test Per nå er cirka 170 ansatte ved SUS i karantene. 20 er smittet. Smittevernoverlege Lars Kåre Kleppe tror smitten i samfunnet vil øke og at restriksjonene vil vare lenge. Han ser for seg at perioden vi nå er inne i vil bli verre enn bølgene i 2020 y Avdelingsoverlege Bjørnar
Gilje ved avdeling for blod- og kreftsykdommer opplyser at det har blitt oppdaget et smitteutbrudd ved sengepost 2K i avdelingen y Tre pasienter og fem ansatte ved sengeposten er smittet. 37 er i karantene. Dette har ført til endringer i driften (les mer under), men det er fortsatt trygt å få behandling.
– Urovekkende utvikling Fagdirektør Eldar Søreide mener utviklingen i Sør-Rogaland er urovekkende. Han starter pressekonferansen ved å gi oss oversikt over de innlagte:
– Vi har per nå 11 innlagte pasienter. 3 av disse er i respirator og en fjerde er avhengig av annen luftstøtte, sier Søreide.
SUS har opplevd at flere av pasientene opplever mer alvorlig sykdom i denne «bølgen». Om det er tilfeldig, er for tidlig å si per nå.
Han forteller også at de har åpnet pandemipost 1 på grunn av stor pågang. Her er det plass til ti koronapasienter på en gang. I tillegg til dette har SUS flere poster der de kan behandle koronapasienter.
Prøvesvar kan komme senere Som følge av mer smitte i regionen varsler mikrobiologisk avdeling at det kan ta lengre tid før man får svar på koronatesten. Vanligvis foreligger svar innen 24 timer, det kan altså ta lengre tid hvis trykket fortsetter. Avdelingen analyserer prøver fra hele Sør-Rogaland.
Mikrobiologisk avdeling får inn cirka 3000 prøver om dagen. Fra neste uke vil Sola flyplass ta i bruk hurtigtester. Dette vil avlaste avdelingen.
Vaksinerer helsepersonell
– En gladnyhet oppi det hele er at man etter nyttår valgte å vaksinere en andel helsepersonell i kommunehelsetjenesten og spesialhelsetjenesten, sier Søreide.
SUS jobber med prioriteringslisten nå. Målet er å sikre sykehusets tilbud, derfor blir kritisk personell vaksinert først.
Sykehuset forbereder seg på at smitten skal øke før den går ned igjen.
SUS har per nå 1200 vaksinedoser og vaksinasjonen vil starte neste uke. Sykehuset har rundt 7500 til 8000 ansatte, derfor håper de på å få flere vaksinedoser snart.
Kan bli verre enn 2020
Etter fagdirektør Søreide tar smittevernoverlege Lars Kåre Kleppe ordet:
– Vi er bekymret for at dette fortsatt ikke er under kontroll. Vi tror vi har noen tøffe uker foran oss. Både i samfunnet og på sykehuset. Vi ser vi kommer til å få et større trykk enn det vi har hatt i hele 2020.
Kleppe tror altså dette blir den tøffeste perioden siden pandemien startet:
– Dette er ikke over om en uke. Det vil nok vaere sterke restriksjoner i lengre tid. Det er for tidlig å si at disse tiltakene har fungert. Det vi ser nå er konsekvensene av julefeiringen. Derfor går det nå